Det objektive vilkår for fusk er det grunnleggende vilkåret for at en student kan sanksjoneres med annullering eller utestengelse. Det handler i korthet om studenten har overtrådt en regel for gjennomføring av eksamen, prøve e.l. som anses som fusk. Dette redegjøres for nedenfor.
Innledning
For at en student skal kunne få sin eksamen annullert og i tillegg bli utestengt er vilkåret som følger av Universitets- og høyskoleloven § 4-7 at studenten har «fusket» og at dette har skjedd enten «grovt uaktsomt» eller «forsettlig». De to sistnevnte omhandler studentens grad av skyld, og kan kort beskrives som studentens grad av kunnskap om handlingen hun eller han har utført og som anses som fusk.
Teamet for denne artikkelen er imidlertid fuskehandlingen, og lovgivers krav om at denne objektivt sett må være å anse som fusk etter de gjeldende regler. Dette er hva som omtales som det objektive vilkår for fusk.
Fuskebegrepet
Begrepet «fusk» er ikke definert i Universitets- og høyskoleloven men det er gitt uttalelse om hva som anses som fusk i lovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) punkt 12.1.10. Her heter det;
«Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.»
Av dette kan vi slutte at besittelse av ulovlige hjelpemidler alltid vil kunne utgjøre fusk under en eksamenssituasjon. Dette kan for eksempel være mobiltelefon eller jukselapp i skriftlig skoleeksamen hvor ingen hjelpemidler er tillatt.
Videre vil handlinger i strid med eksamensreglementet utgjøre fusk. Her påligger det altså studieinstitusjonene å utarbeide og formidle reglene for eksamen til studentene.
Videre vil det kunne anses som fusk om studenten handler i strid med reglene for kildebruk. De fleste studieinstitusjoner har utfyllende regler om kildebruk, og det er da avvik fra dette som kan anses som fusk og da typisk i form av anklage om plagiat.
Det vi kan utlede av dette er i utgangspunktet at fuskebegrepets innhold må fastlegges i det lokale studiesteds regler. Likevel kan det tenkes at for eksempel hjelpemidler eller kildebruk kan anses som fusk selv om det ikke foreligger noen eksplisitt aktuell regel om akkurat dette hjelpemiddelet eller denne kildebruken. Det er da i tilfelle på den bakgrunn at hjelpemiddelet eller kildebruken i sin alminnelighet må forstås som forbudt. For eksempel kan det være forbudt med mobiltelefon under eksamen, og da kan en forestille seg at en student som bruker en smartklokke med internettilkobling under eksamen vil kunne bli mistenkt for fusk selv om vedkommende ikke har brutt den klare regelen mot mobiltelefon. Sistnevnte er imidlertid ikke opplagt da det også gjelder et krav til klar hjemmel.
Krav til hjemmel
Ovenfor har vi gjennomgått fuskebegrepet, og hovedpoenget å trekke ut av dette er at handlingen som skal kunne utgjøre fusk må være forbudt ved regler, det være seg om regler om hjelpemidler, regler om kildebruk eller annet eksamensreglement.
Studieinstitusjonene formidler reglene på ulikt vis, noen har reglene i forskrifter, andre har egne nettsider og/eller fag om reglene, og atter andre gir regler i pensumbeskrivelser og i selve eksamensoppgaven. Et eksempel på regulering i forskrift har vi fra Universitetet i Agder som i FOR-2005-06-22-833 Forskrift om studier og eksamen ved UiA § 31 1. -3. ledd har nedfelt følgende regulering;
«§ 31 Fusk eller forsøk på fusk
1. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk eller medvirkning til dette reguleres av Lov om universiteter og høyskoler § 4-7 og § 4-8.
2. Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp eksamen (jf. § 1 f), regnes bl.a.:
– å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
– å presentere andres arbeid som sitt eget
– å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
– å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere prøve- eller eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
– å ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter
– ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater, grupper eller med andre personer
– å handle i strid med denne forskriften eller retningslinjer for den enkelte eksamen.
3. En student kan anses å ha fusket eller forsøkt å fuske fra det tidspunkt eksamen eller prøve er påbegynt. Eksamen eller prøve anses normalt å være påbegynt når oppgavetekst er gjort tilgjengelig eller problemformulering godkjent. Dersom det gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før oppgaveteksten er utlevert, anses eksamen påbegynt når eksamenskandidaten har levert inn sine hjelpemidler for kontroll. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert for veiledning.
…»
Krav til klar hjemmel
Uten at det heller fremgår av Universitets- og høyskoleloven er det et krav om at hjemmelen – her forstått som regelen, uavhengig av hvordan den er formidlet må være tilstrekkelig klar. Det er flere årsaker til dette.
For det første kan det vises til at utestengelse har en klar pønal karakter, dvs. at utestengelse har karakter av straff. For studenten utgjør en utestengelse et kraftig inngrep i deres rett til å studere, og det påvirker bl.a. økonomi særlig hardt. For at regelen da skal være i tråd med legalitetsprinsippet kan ikke utestengelse bygge på utvidet tolkning av lov eller analogisk anvendelse av tilsvarende men ikke-passende regler.
Legalitetsprinsippet er i hjemlet i Grunnloven, og fremgår bl.a. av følgende bestemmelser;
§ 96 «Ingen kan dømmast utan etter lov eller straffast utan etter dom.»
§ 97 «Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft»
§ 98 «Alle er like for lova.»
§ 113 «Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe inn overfor einskildmennesket.»
Grunnloven, herunder legalitetsprinsippet gjelder også for studentene når forvaltningen – dvs. studiestedene utformer og forvalter regelverk som gjelder studenter. Dersom regelen er uklar og det er tvilsomt hvordan regelen er å forstå vil en for å være i tråd med legalitetsprinsippet måtte la den tvilen komme studenten til gode. Dette da i den forståelse at regelen ikke bør brukes som grunnlag for utestengelse av studenten.
Skjerpet beviskrav?
Utgangspunkt for vurderingen av om en faktisk handling har funnet sted er i forvaltningen og domstolen alminnelig sannsynlighetsovervekt. I dette ligger at dersom Nemnd for studentsaker, Felles klagenemnd eller domstolen finner ut at en student med sannsynlighetsovervekt har overtrådt en forbudt handling så er dette etter de vanlige regler nok til å konstatere at det objektive vilkår for fusk er innfridd.
Imidlertid foreligger det i dag en rekke rettsavgjørelser som underbygger et skjerpet beviskrav. Dette forstås som at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt ved vurderingen av om det objektive vilkår for fusk er oppfylt. Her vises det bl.a. til dom avsagt 09.12.2021 i Østre Innlandet tingrett (21-085016TVI-TOIN/TELV), dom avsagt 14.10.2021 i Agder tingrett (21-095989TVI-TAGD/TKRI), dom avsagt 10.08.2021 i Oslo tingrett (TOSL-2021-66404) og dom avsagt 20.12.2021 i Oslo tingrett (21-103286TVI-TOSL/01).
Rettssituasjonen bør med dette være avklart. Likevel har ikke Felles Klagenemnd lagt dette til grunn som sin praksis pr. 2022.
Rett til fri advokatbistand dersom du er mistenkt for fusk
Studenter har i medhold av Universitets- og høyskoleloven rett til å få dekket sine advokatutgifter i saker hvor de risikerer utestengelse. Det er flere grunnlag en student kan risikere utestengelse på, og det vanligste grunnlaget er mistanke om fusk. Studieinstitusjonen dekker studenten rimelige og nødvendige advokatutgifter fra det tidspunkt saken er oversendt Nemnd for studentsaker / Klagenemnda for vurdering. Retten til gratis advokat gjelder da for behandlingen i første instans som er Nemnd for studentsaker eller Klagenemnda ved den studieinstitusjonen som studenten studerer ved. Retten gjelder videre klagesaksbehandling for klageorganet – Felles Klageorgan. Retten gjelder videre for domstolsprøving av vedtak i én instans – tingretten.
Ta kontakt for en uforpliktende vurdering
Dersom du er mistenkt for fusk er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende vurdering. Vi har lang erfaring med sakstypen og vil raskt kunne informere om hva vi kan bidra med, om du har rett på gratis bistand og hvordan utsiktene ser ut i din sak.
Les om utestengelse i våre artikler her
Hva er fusk?
Fusk er en handling som gir studenten en uberettiget fordel ved eksamen eller annen tellende prøve og som er forbudt i regelverk.
Hva innebærer det at det er krav til hjemmel?
Krav til hjemmel innebærer at det må være gitt en regel for å kunne sanksjonere et forhold, for eksempel på bakgrunn av fusk. Krav til hjemmel kan anses som et utslag av legalitetsprinsippet i tilfeller hvor det offentlige griper inn i borgerlige rettigheter.
Hva er det objektive vilkår for fusk?
Det objektive vilkår for fusk er et grunnleggende vilkår for at noen skal sanksjoneres for fusk. Vilkåret består i at det må foreligge en klar og kjent regel om gjennomføring av eksamen, prøve e.l. og om studenten har brutt denne regelen så anses studenten å ha fusket objektivt sett.
Har man rett på gratis advokathjelp i fuskesaker?
Studenter har rett på vederlagsfri advokathjelp i saker hvor de er mistenkt for fusk og saken er sendt til lokal klagenemnd for vurdering. Bistanden er gratis for studenter, det er studiestedet som betaler for advokatbistanden. Det tilkommer ingen egenandel.
Hva skal til for å bli utestengt for fusk?
For å bli utestengt må man ha fusket eller ha forsøkt å fusket objektivet sett, i korthet brutt en regel om gjennomføring av eksamen, prøve o.l. I tillegg må man ha brutt denne regelen enten grovt uaktsomt eller forsettlig – omtalt som kravet om subjektiv skyld.
