Mistenkt for fusk – hva nå?

En student som er mistenkt for fusk og trenger bistand fra en advokat.

Dersom du er mistenkt for fusk på Høyskole eller Universitetet risikerer du både å få eksamen annullert og utestengelse i opptil to år. Om du er mistenkt for fusk har du rett på gratis advokathjelp, det er utdanningsinstitusjonen som betaler for dette. Ta gjerne kontakt med våre advokater for spørsmål som omhandler mistanke rundt fusk.

Hør avataren vår Jonas oppsummere det viktigste fra denne artikkelen:

Mistenkt for fusk – hva nå?

Om du er mistenkt for fusk innebærer dette at studiestedet ditt har mistanke om at du har fusket ved eksamen, arbeidskrav eller annet obligatorisk og tellende emne. Dette kan være for eksempel manglende eller ufullstendig kildebruk under hjemmeeksamen, ulovlig hjelpemiddel medbrakt til skoleeksamen, mistanke om plagiat ved oppgave, bachelor eller masteroppgave. Listen er over mulige grunnlag for mistanke er lang, og vi går ikke gjennom alle her. 

Problemet for deg som student er at det er forbundet med streng akademisk straff om studiestedet, som oftest en lokal Klagenemnd finner at du har fusket. Da blir for det første eksamen annullert – men du risikerer også opptil to år eller fire semestre hvor du blir utesteng fra studiene.

Slik utestengelse gjelder alle Universiteter og Høgskoler over hele landet, i praksis all form for høyere utdanning som for eksempel er godkjent av Lånekassen. 

I tillegg til tap av studieplass kan en og risikere å miste rett til studentbolig, studielån og sist men ikke minst kan man bli akterutseilt det kullet man var i og hvor kanskje gode sosiale bånd allerede er knyttet. 

Det er derfor en alvorlig situasjon, og det er situasjon som også kan innebære et økonomisk tap siden du kan komme opptil to år senere ut i arbeidslivet.

Heldigvis har lovgiver sørget for at kandidatene har et rettsvern i situasjon. Du har rett og slett rett på gratis advokatbistand, innenfor rimelighetens grenser, til å ivareta ditt synspunkt og dine rettslige interesser i sakens utfall. Vi hjelper deg fra A-Å og har svar på det meste du måtte lure på.

Trinn for trinn når du er mistenkt for fusk

1. Mistanke oppstår

På dette trinnet vil du kanskje oppleve at du ikke får sensur på en eksamen eller oppgave. De fleste studiesteder sperrer sensur så snart sensor eller andre mistenker fusk. Det kan også hende at du blir kontaktet av en representant fra skolen. De vil regelmessig informere om at det er oppstått en mistanke og kalle deg inn for samtale for gjennomgang av mistankegrunnlaget. Her får du den første anledningen til å komme med sin side av historien. Etter studieinstitusjonen har gjennomgått mistanken om fusk vil de vurdere om mistanken består eller om mistanken skal frafalles. Er det sistnevnte er saken over, du verken trenger eller rett på advokat. Men, dersom mistanken består vil saken din bli oversendt til studieinstitusjonens lokale klagenemnd. 

2. Sak oversendes til lokal klagenemnd / nemnd for studentsaker

Dersom saken din blir sendt til klagenemnda vil du i de aller fleste tilfelle ha rett på advokatbistand, nettopp pga. risikoen som foreligger for utestengelse.

3. Kontakt advokat

Om du ikke har gjort det enda så anbefaler vi absolutt alle å kontakte advokat når saken er sendt til lokal klagenemnda. Du betaler ikke for det, vi har erfaring med problemet du står i og vi kan rett og slett bare gjøre situasjonen din bedre – uten kostnad for deg.

4. Partsinnlegg

Her sender vi inn et skriftlig brev med ditt standpunkt, beviser om vi har og naturligvis argumenter for et best mulig resultat for deg. Akkurat hvordan er individuelt fra sak til sak, da alle saker er unike.

5. Møte i klagenemnda

Ikke alle klagenemnder akseptere fysisk oppmøte – men en del gjør det, og da anbefaler vi i en del tilfeller at du møter opp der. Vi blir med deg i møte med klagenemnda om du vil, og legger i samråd med deg frem din sak. I klagenemnda sitter det normalt en jurist, gjerne dommer til vanlig som er nemdas leder. I tillegg skal det være én-to representanter for studiestedet og én-to representanter for studentene. Klagenemnda kan fatte beslutning om de er fulltallige, dvs. fem totalt. De kan også fatte vedtak om de er tre personer, lederen for klagenemda og én fra studiestedet og én representant for studentene. I tillegg kan det gjerne være en person fra sekretariatet, det er de som saksbehandler og forbereder sakene for Klagenemnda. Noen ganger er også flere til stede, for eksempel oppgavesensor eller en fra eksamenskontoret som har hatt saksbehandlingsansvar tidligere i saken. Derfor er det heller ikke så rart at de fleste vi bistår vil ha med oss og om de først har bestemt seg for å møte i klagenenemnda. Møtene varer ofte fra 15-30 minutter, og du må regne med å bli stillet spørsmål om mistanken og eksamen/oppgaven.

6. Vedtak fra Klagenemnda

Etter at saken er behandlet i klagenemnda får du et vedtak. Et vedtak fra klagenemnda er et offentligrettslig enkeltvedtak som retter seg mot deg, din eksamen og din studierett. I vedtaket skal klagenemnda forklare å grunngi det som er blitt utfallet i din sak. De vanlige utfallene er frifinnelse, annullering eller at du både får eksamen annullert og blir utestengt ett eller to semestre. I særlig grove tilfeller kan studenten imidlertid risikere utestengelse i inntil to år, jf. Universitets- og høyskoleloven (2024) § 12-4. Det beror i korte trekk på om klagenemnda mener du har fusket. Fusk innebærer for det første at de mener du har overtrådt en regel som knytter seg til eksamen eller annen test, og hvor regelovertredelen innebærer at du har fått en fordel på bekostning av dine medstudenter. Dette kalles for det objektive vilkår for fusk. Om klagenemnda kommer til at det objektive vilkår for fusk er oppfylt kan de verken annullere eksamen eller utestenge deg, det betyr i korthet at du er frikjent for mistanken om fusk.

Om klagenemnda kommer til at det objektive vilkår for fusk er oppfylt, dvs. at du har brutt en regel som kan ha gitt deg en fordel, så vil de også vurdere skyldgraden din. Her er det to relevante skyldgrader, forsettlig fusk og grovt uaktsomt fusk. Forsettlig fusk innebærer at klagenemnda mener du har hatt kunnskap om handlingen som er den som utgjør fusk. For eksempel om en er mistenkt for plagiat pga. høy prosentandel tekstsammenfall mot en annen oppgave, og studenten har sagt at hun/han har brukt denne oppgaven som mal for sin egen oppgave så vil klagenemnda gjerne mene at det å plagiere denne oppgaven var en handling du hadde kunnskap om – og dermed si at handlingen var forsettlig. Forsettlig fusk har etter langvarig forvaltningspraksis en utestengelsesperiode på to semestre. Om klagenemnda mener du har fusket ved grov uaktsomhet betyr dette i praksis at de ikke tror du har jukset med vilje, men de mener da at du burde passet på bedre – vært mer aktsom – for å unngå situasjonen. Om klagenemnda kommer til denne skyldgraden er det ett semester utestengelse.

Om klagenemnda finner at det er fusket så skal uansett reaksjonen mot studenten vurderes konkret, og her er det av og til gode grunner for nedsette eller frita for reaksjon. Ett eksempel er førsteårsstudenter som har slurvet med kilder kan av og til få reaksjonen nedsatt på bakgrunn av det vi kaller akademisk umodenhet. Andre ganger kan det være alvorlige personlige forhold eller konsekvenser av en utestengelse som kan tilsi en nedsatt reaksjon.

Uansett hva som måtte stå i ditt vedtak så vurderer vi det, vi vurderer om vedtaket er korrekt, om det er begått saksbehandlingsfeil, om reaksjonen er riktig, rimelig og avpasset til deg. Om ser noe i vedtaket som er feil vil vi regelmessig anbefale deg å klage. Noen ganger er også vedtaket korrekt, eller allerede gunstig for deg – og da avsluttes saken her i stedet. 

7. Dersom du ble utestengt i vedtaket

Dersom vedtaket innebærer utestengelse for deg i ett, to, tre eller fire semestre innebærer dette at du mister din rett til å studere i den fastsatte perioden. Utestengelsen gjelder alle høyere utdanningsinstitusjoner i hele landet, dvs. Høyskoler og Universiteter. Utestengelse iverksettes gjerne umiddelbart. Dette innebærer at du mister studieretten, herunder rett til å følge undervisning, rett til å ta eksamen mv. Utestengelsen registreres i et nasjonalt register som heter RUST. Vedtak om utestengelse mv. er unntatt for innsyn, og i utgangspunktet en sak mellom deg og studiestedet.

Når utestengelsen er over gjenopprettes din studierett, og mange kan da fortsette omtrent der de slapp. Dersom du har fått vedtak om utestengelse anbefaler vi at du kontakter eksamenskontor, studentveileder eller tilsvarende for at du skal få hjelp og informasjon om veien videre etter utestengelsen.

8. Klage vedtaket inn for Felles Klagenemnd

Felles klagenemnd er et felles nasjonalt klageorgan for fuskesakene. De behandler klagesakene fra alle landets lokale klagenemnder. Saksbehandlingen er skriftlig. Felles Klagenemnd kan omgjøre vedtaket til din gunst, men de har ikke hjemmel til å gjøre reaksjonen mot deg strengere eller mer ugunstig enn hva den allerede er. Det betyr i praksis at du som student aldri har noe å tape på å klage saken inn her. Felles klagenemnd overprøver ikke underinstansen skjønnsutøvelse, men kontrollerer i første rekke rettsanvendelsen. Det innebærer at de kontrollerer om de lokale klagenemndene har brukt lovverket riktig, for eksempel med tanke på nedsatt reaksjon mv. 

9. Endelig vedtak

Når vi har fått vedtaket fra Felles Klagenemnd har du fått et endelig vedtak. Det betyr at du ikke lenger har noen offentligrettslig klagemulighet. Det betyr at saken er over, med mindre du ønsker å reise søksmål mot studieinstitusjonen.

10. Søksmål

Den siste muligheten du som student har for å få deg selv frifunnet eller for å få en nedsatt reaksjon er å ta ut søksmål mot studieinstitusjonen. Dette er en mer krevende prosess enn de øvrige, og er ikke noe vi anbefaler med mindre vi ser en mulighet for å få endret saksutfallet og/eller endret en uheldig eller uriktig/urettferdig rettsregel. Søksmål tar gjerne et halvt år eller så å avvikle.

Hva anses som fusk eller juks?

Universitets- og høyskoleloven (2024) har ingen klar definisjon av hva som skal anses som fusk i det enkelte tilfellet. Den sentrale bestemmelsen om fusk finner vi i Uhl. § 12-4. Her fremgår det at studieinstitusjonens klagenemnd kan annullere “eksamen eller obligatorisk aktivitet” hvis du:

“(1) […] ved uredelig opptreden forsettlig eller grovt uaktsomt har skaffet seg adgang til eksamen eller obligatoriske aktiviteter […]

(2) […] forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter eller forut for endelig sensur […].”

Det er altså “fusk” som kan medføre bl.a. annullering og utestengelse fra studier, men loven sier ingenting mer om hva dette i praksis innebærer.

Ytterligere støtte til forståelse av hva det egentlig betyr å fuske får en ved å se hen til den gamle lovens forarbeider, nærmere bestemt Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) punkt 12.1.10 hvor det i merknader til da gjeldene §54 heter;

“Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.”

Den samme forståelsen av begrepet “fusk” blir lagt til grunn i den nye Universitets- og høyskoleloven (2024) sine forarbeider, jf. Prop. 126 L (2022-2023) s.351.

Ulovlige hjelpemidler er som utgangspunkt bare ulovlige såfremt studieinstitusjonen har gitt regler om tillatte eller forbudte hjelpemidler. Er det gitt slike regler vil det derfor kunne anses som fusk om regelen overtres. Tilsvarende med handlinger i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk. Det en hovedsakelig kan utlede av dette er at brudd på studieinstitusjonens regler om eksamen, kildebruk eller hjelpemidler vanligvis vil være å anse som fusk. Hvis studieinstitusjonen ikke har gitt eksamensregler, om reglene er utilgjengelige eller vanskelige å forstå vil det fort være i strid med legalitetsprinsippet å idømme utestengelse og annullering. Så hva er fusk?

Fusk er handlinger eller unnlatelser som studieinstitusjonen har definert som fusk. Studenter bør derfor sette seg grundig inn i reglene ved deres studieinstitusjon.

Vi har likevel noen typiske handlinger og unnlatelser som de fleste studieinstitusjoner definerer som fusk og det er i korthet;

  • Plagiat
  • Manglende kildehenvisninge
  • “Ghostwriting” / at noen andre løser oppgaven på studentens vegne
  • Ulovlige hjelpemidler
  • Ulovlig samarbeid

Ressurser for studenter som er mistenkt for fusk

Her på studenthjelpen.no har vi en rekke artikler hvor en kan lese seg opp på relevante rettslige, faktiske og praktiske problemstillinger som omhandler mistanke om fusk og konsekvensene av dette. I tillegg finnes det en rekke åpent tilgjengelige ressurser for den som ønsker å sette seg enda dypere inn i materien, og det ligger det relevante lenker til under;

 Gratis advokathjelp

I saker som dette har du rett til gratis advokathjelp i det som ovenfor er beskrevet som trinn 2. – 10, dvs. fra saken er oversendt til klagenemnda. Når du har rett til gratis advokathjelp innebærer det i denne sammenheng at du ikke betaler, men at studieinstitusjonen du er tilknyttet gjør det. Studieinstitusjonen betaler dine rimelige og nødvendige advokatutgifter ved saken. Hva som er rimelig og nødvendig varierer fra sak til sak, men hos oss betaler du uansett ikke noen egenandel – uavhengig av hva din studieinstitusjon mener om saken. Advokatene i studenthjelpen.no bistår til en hver tid studenter over hele landet, og er klar til å bistå deg.

Artikkelen er oppdatert 17.09.2024.

Hva innebærer mistanke om fusk?

Det innebærer at studieinstitusjonen mistenker studenten for juks. Det innebærer igjen at studenten risikerer både annullering og utestengelse fra studiet.

Når har du rett på gratis advokat i sak om fusk?

Retten til å få dine advokatutgifter dekket av studieinstitusjonen oppstår når saken sendes til Nemnd for studentsaker eller lokal klagenemnd og du er i risikosonen for utestengelse. Man har ikke rett til gratis advokat dersom saken bare dreier seg om annullering.

Kan man utestenges for fusk uten å ha fusket?

Forsøk på fusk og bistand til andres fusk kan medføre utestengelse selv om en strengt tatt ikke har fusket selv. Likeledes kan man bli funnet skyldig i fusk selv om en fuskehandling ikke er funnet sted, men da vil det normalt handle om at studentens forklaring ikke blir funnet troverdig.

Hva er de vanlige reaksjonene for fusk?

De vanligste reaksjonene er annullering av eksamen og to semestre med utestengelse for tilfelle av forsettlig fusk. Ved grovt uaktsomt fusk er den vanlige reaksjonen annullering samt ett semester med utestengelse.

Av advokat Kristoffer Dalvang

Jeg heter Kristoffer Dalvang og jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet Teigstad AS. Jeg har mange års erfaring innen studentsaker og bistår til en hver tid studenter over hele landet. Ta gjerne kontakt for en gratis vurdering i din sak.

    Har jeg rett på fri rettshjelp?

    Hva kan dere hjelpe meg med?

    Send oss en uforpliktende e-post!

     

    Trenger du advokatbistand?

    Få saken din vurdert av en advokat helt gratis!

      Har jeg rett på fri rettshjelp?

      Hva kan dere hjelpe meg med?

      Send oss en uforpliktende e-post!

       

      X
      Kontakt oss