En ny kartlegging av VG viser at minst 3800 studenter ved norske universiteter og høyskoler har blitt straffet for fusk på eksamen de siste fem årene. Dette alarmerende funnet har ledet Kunnskapsdepartementet til å vurdere en dobling av straffen for grovt fusk, og et lovforslag om dette er ventet å bli presentert for Stortinget i nær fremtid.
Denne utviklingen har imidlertid utløst sterke reaksjoner, der advokat Magnus Stray Vyrje, som er ekspert på opphavsrett, karakteriserer det som “vold mot studentene”. Han mener systemet er fullstendig uforholdsmessig.
Tidligere var det opp til en sensor å oppdage plagiat ved å gjenkjenne tekstutdrag eller sitater i eksamensoppgavene. På begynnelsen av 2000-tallet begynte universiteter og høyskoler å ta i bruk programvare som raskt kunne avsløre fusk med bare noen få tastetrykk. Dette programmet identifiserer tekstlikhet med andre kilder og varsler sensorene om potensiell fusk.
Advokat Halfdan Mellbye påpeker imidlertid at utdanningsinstitusjonene ofte håndterer slike saker overfladisk. Han er den eneste som har ført en sak om fusk i Høyesterett og hevder at verktøyet øker risikoen for en samlebåndsbehandling av saker, da det gir inntrykk av at det eksisterer en “fasit” som beviser plagiat. Han argumenterer for at tekstlikhet alene ikke bør være tilstrekkelig som bevis.
I kjølvannet av innføringen av denne programvaren har det vært en økning i antall fuskesaker, samtidig som regelverket ved institusjonene har satt en lav terskel for hva som betraktes som fusk. Eksempelvis kan det ved noen institusjoner bli ansett som fusk å unnlate å bruke anførselstegn ved et sitat, selv om studenten har riktig kildehenvisning like etter sitatet. Dette resulterte i en rettssak tidligere i år, hvor studenten tapte saken mot staten, til tross for at hun hadde henvist til kilden.
Anklaget for å ha brukt jukselapp under eksamen? Dette må du vite
Mellbye utdyper at uskyldige studenter blir straffet hardt, og det virker som om man dømmer dem skyldige for å være sikre på å få tak i de faktiske fuskere. VG har nå avdekket at 4500 studenter siden 2018 har blitt mistenkt for fusk på eksamen, og av disse førte mistanken til utestengelse fra all utdanning i Norge i inntil ett år for 3100 av dem. I tillegg ble eksamenen annullert for 700 studenter.
Noen studenter er så desperate at de tar saken til retten, men en kartlegging utført av advokatfirmaet Brækhus viser at de sjelden vinner frem. Selv om 40 prosent av alle sivile dommer som ankes fra Oslo tingrett til Borgarting lagmannsrett endrer utfall, er det ikke tilfellet i fuskesaker.
Advokat Vyrje mener at klagenemnda og domstolene tar fuskesakene for lett på alvor, og dette fører til at studentene i realiteten blir rettsløse. De kan klage og anlegge søksmål, men sjansene for suksess er små.
I de fleste tilfeller blir studenter som blir tatt for fusk, straffet med utestengelse i to semestre, tilsvarende ett helt studieår. Dette er i tråd med retningslinjene fra Felles klagenemnd, som fastsetter straffen for forsettlig fusk. Grovt uaktsomt fusk gir derimot en semester utestengelse. Imidlertid er det en betydelig utfordring å overbevise om at fusk har skjedd uaktsomt, og i 2021 vurderte Felles klagenemnd i 276 saker at studenten hadde fusket med vilje, mens kun to tilfeller ble ansett som uaktsomt.
Lederen for Felles klagenemnd, Marianne Klausen, minner gjentatte ganger om studentenes eget ansvar for å sette seg inn i regelverket før eksamen. Dette understreker behovet for tydeligere retningslinjer og en mer rettferdig behandling av fuskesaker ved norske utdanningsinstitusjoner.
Les mer her om advokatbistand ved mistanke om fusk på eksamen
