Utestengelsen av en student ved Høgskolen i Innlandet (HINN) for påstått selvplagiat har utløst en bølge av kontrovers og bekymring. Dette tilfellet peker på behovet for mer definerte grenser og retningslinjer for å håndtere fusk og plagiat i den moderne digitale tidsalderen.
Historien begynner for to år siden da en student ved HINN ikke besto sin eksamen i praktisk pedagogikk. Som en reaksjon på dette resultatet, tok studenten en såkalt konteeksamen, det vil si et andre forsøk. På denne eksamenen valgte hun å gjenbruke to avsnitt, totalt 341 ord, fra sin tidligere underkjente eksamen. Denne handlingen ble oppdaget da eksamensbesvarelsen ble gransket ved hjelp av et tekstlikhetsprogram.
Resultatet av denne oppdagelsen var at studenten ble beskyldt for fusk og deretter utestengt i hele to semestre. Denne avgjørelsen har blitt kritisert som problematisk av mange, inkludert både HINN’s sentrale klagenemnd og Felles klagenemnd, som fungerer som klageorgan i slike saker. Til tross for dette forsøkte studenten å saksøke staten ved Kunnskapsdepartementet, men tapte saken i Oslo tingrett i april.
Denne kontroversielle hendelsen har utløst en strøm av reaksjoner fra ulike aktører. Et opprop for å støtte studenten, som ble lansert blant ansatte ved norske universiteter og høgskoler, samlet raskt over 300 underskrifter. Det er tydelig at mange deler bekymringen for studentens skjebne.
Det er selvfølgelig positivt at automatiske tekstlikhetsprogrammer brukes for å oppdage plagiat. Vi lever i en tid hvor tilgangen til tekst er overveldende, og mulighetene for juks er betydelige. Derfor er strenge retningslinjer og regler nødvendige for å forhindre plagiat, både i medier og i akademiske miljøer.
Likevel er problemet i denne saken at det virker som om beslutningen om utestengelse er basert på rigide og tekniske formaliteter. Å kalle gjenbruk av deler av en tidligere ikke-bestått oppgave for plagiat eller “selvplagiat” virker tvilsomt. Som det påpekes i oppropet fra akademikere, “å bygge videre på notater og annen egenprodusert tekst som ikke er publisert eller anerkjent på annen måte, kan vanskelig betraktes som en grov overtredelse av tilliten.”
Her ligger kjernen av konflikten. Selv om det er rimelig å forvente at en student ikke skal få dobbel belønning for nøyaktig samme svar eller bruke andres arbeid, blir studenten her straffet for å ha gjenbrukt noen få setninger fra en tidligere ikke-bestått besvarelse. Dette virker som en altfor formalistisk tolkning av reglene, som i praksis ikke hjelper til med å løse de aktuelle plagiat- og fuskeproblemene i den digitale tidsalderen.
Det er ingen tvil om at et strengt regelverk er nødvendig i vår digitale tidsalder for å bekjempe fusk og plagiat. Men et regelverk som oppfattes som urimelig, kan føre til en undergraving av kampen mot digitalt fusk. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom streng håndhevelse av regler og en rettferdig forståelse av de unike omstendighetene som kan oppstå i akademiske settinger.
Saken er nå anket til en høyere rettsinstans, og vi håper at lagmannsretten vil ta hensyn til en mer rettferdig og helhetlig vurdering av saken. Forhåpentligvis vil dette resultere i en frikjennelse for studenten, slik at hun kan fortsette studiene uten denne byrden.
Saken er hentet fra Dagsavisens leder.
Trenger du advokatbistand ved mistanke om fusk på eksamen? Les mer om det her
