Forsettlig fusk

Forsettlig fusk er en grad av skyld som må vurderes under det subjektive vilkåret for fusk. I korte trekk handler det om studenten har utført en handling med kunnskap om eller ved mistanke om at handlingen er i strid med en eksamensregel. 

Innledning

For å kunne vurdere om en student har fusket, må man først vurdere om handlingen objektivt sett omfattes av fuskebegrepet. Det innebærer kort sagt å vurdere om studenten har brutt en regel for gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter.

Dersom handlingen objektivt sett utgjør fusk, må det også vurderes hvilken skyldgrad studenten har. Etter uhl. § 12-4 andre ledd kan både forsettlig og grovt uaktsomt fusk føre til annullering.

Denne artikkelen ser nærmere på hva som ligger i kravet om forsett ved fusk, og hvilke konsekvenser forsettlig fusk kan få.

Forsettlig fusk 

Det følger av Universitets- og høyskoleloven (uhl.)§ 12-4 at forsettlig fusk både kan foreligge når en student har fusket, ved forsøk på fusk eller når studenten har medvirket til fusk. Det fremgår derimot ikke av uhl. hva som ligger i ordet «forsettlig». En vanlig forståelse av «forsettlig» tilsier at det er noe en person har gjort «med vilje» eller med en «hensikt» om å oppnå noe. Denne måten å forstå «forsettlig» på brukes blant annet i straffeloven.

Forsettbegrepet forstås imidlertid noe annerledes innenfor fuskesaker i Universitets- og høyskoleloven. I uhl. stilles det ikke krav til at studenten med hensikt har fusket eller forsøkt å fuske. Med hensikt menes at studenten er klar over at handlingen som begås er feil, men likevel velger å handle på denne måten for å oppnå en urettmessig fordel. Videre er det heller ikke et krav i uhl. at studenten var klar over at handlingen som er begått er ulovlig. I dette ligger at det ikke stilles krav om at studenten må være bevisst på at han eller hun fusker. Kravet innebærer altså at studenten må være bevisst på selve handlingen eller unnlatelse som utgjør fusk, men at det ikke er et krav at man vet at handlingen er ulovlig.

Hva er forskjellen på forsett og grov uaktsomhet?

Etter uhl. § 12-4 andre ledd kan både forsettlig og grovt uaktsomt fusk føre til annullering.

Forsett innebærer at studenten har en bevissthet om at handlingen innebærer eller kan innebære fusk, og likevel handler. Grov uaktsomhet innebærer derimot at studenten ikke har hatt den nødvendige bevisstheten, men har opptrådt kvalifisert klanderverdig og på en måte som gir grunn til sterke bebreidelser for manglende aktsomhet.

Forskjellen mellom de to skyldgradene må vurderes konkret i den enkelte saken.

Forsettlig forsøk på fusk

Når det gjelder tilfeller der det foreligger forsøk på fusk, kan dette kun sanksjoneres dersom handlingen er begått med forsett. Dette innebærer at det må være en intensjon om å fullføre handlingen, selv om handlingen ikke er blitt utført. Dette kom til uttrykk ved lovendringen i 2014, hvor ordlyden i uhl. § 4-7 første ledd bokstav b ble endret fra «har forsøkt å fuske» til «forsettlig har forsøkt å fuske». Departementet viste ved lovendringen, i Prop. 59 L (2013-2014) pkt. 4.2.4, til at dette var lovgiverviljen allerede fra loven ble vedtatt. Allerede i forarbeidene til loven stilte departementet ved forsøk på fusk krav til at det måtte foreligge fullbyrdelsesforsett. Denne endringen ble videreført i den nye uhl. § 12-4 annet ledd.

Forsettlig forsøk på fusk kan altså kun sanksjoneres dersom det kan bevises at studenten hadde til hensikt å fullbyrde handlingen og faktisk fuske på eksamen. Det er også i slike tilfeller studieinstitusjonen som har bevisbyrden for at handlingen er begått med forsett om fusk.

Konsekvensene av forsettlig fusk eller forsettlig forsøk på fusk er normalt annullering av aktuell eksamen eller prøve og to semestres utestenging. Dette er til forskjell fra den andre skyldgraden, grov uaktsomhet, hvor det normalt er tale om annullering av eksamen og ett semester utestengelse. Dette skyldes at forsettlig fusk er en mer alvorlig grad av skyld, enn grov uaktsomhet.

Forsettlig medvirkning til fusk

Den nye § 12-4 regulerer også medvirkning til fusk. Etter bestemmelsens fjerde ledd kan en student som forsettlig har medvirket til uredelig opptreden eller fusk, utestenges og fratas retten til å gå opp til eksamen ved universiteter og høyskoler i inntil ett år.

Det stilles dermed et uttrykkelig krav om forsett ved medvirkning. Medvirkning til fusk kan blant annet være aktuelt dersom en student bevisst hjelper en annen student med å gjennomføre en fuskehandling.

Hvem må bevise at studenten har handlet forsettlig?

Det er studieinstitusjonen som må sannsynliggjøre at vilkårene for å sanksjonere studenten er oppfylt. Dette innebærer blant annet at institusjonen må kunne underbygge at studenten har handlet med nødvendig skyldgrad.

I en konkret fuskesak må det derfor vurderes hvilke opplysninger og bevis som finnes om studentens kunnskap, handlinger og forståelse av situasjonen.

Hva er konsekvensene av forsettlig fusk?

Etter uhl. § 12-4 andre ledd kan forsettlig fusk føre til annullering av eksamen eller obligatorisk aktivitet.

Etter tredje ledd kan studenten også utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år.

I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år. To års utestenging er dermed ikke den normale reaksjonen ved forsettlig fusk, men en reaksjonsmulighet i særlig grove saker. Forarbeidene nevner blant annet tilfeller hvor studenten har betalt en annen for å utarbeide besvarelsen, eller har trukket inn en uskyldig person i fuskeprosessen.

Det er dermed viktig å skille mellom skyldgraden og reaksjonens lengde. Forsettlig fusk er ikke automatisk ensbetydende med to års utestenging.

Rett til dekket advokat ved mistanke om fusk

Studenter som risikerer utestenging på grunn av fusk, kan ha rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat etter uhl. § 12-9. Retten til dekning gjelder når det er fremmet sak om utestenging. Dersom saken bare gjelder annullering av eksamen, gir § 12-9 ikke rett til dekning av advokatutgifter.

Fra 1. august 2026 gjelder det dessuten en øvre grense for hvor mye studenten kan få dekket. I saker om utestenging, utelukkelse og bortvisning er dekningen som hovedregel begrenset til ni ganger den offentlige salærsatsen. Med salærsatsen for 2026 på 1 375 kroner utgjør dette 12 375 kroner. Les mer om endringene i vår artikkel her.

Det betyr at studenten ikke nødvendigvis får dekket alle advokatutgiftene. Dersom kostnadene overstiger den fastsatte grensen, kan studenten selv måtte betale det overskytende beløpet.

Kontakt oss for bistand fra advokat ved mistanke om fusk eller utestengelse

Vi i Studenthjelpen.no har lang erfaring med å bistå studenter som risikerer utestengelse på grunn av fusk, eller studenter som allerede er blitt utestengt. Våre advokater bistår gjennom hele prosessen, og vi vil raskt kunne gi svar på blant annet om kostnadene dekkes av studieinstitusjonen, hvordan utsiktene ser ut og eventuelle andre spørsmål klienten skulle ha. Det er både kostnadsfritt og risikofritt å ta kontakt med våre advokater.

Ta kontakt med oss på Studenthjelpen.no for en vurdering av din sak.

Vanlige spørsmål