Forsettlig fusk er en grad av skyld som må vurderes under det subjektive vilkåret for fusk. I korte trekk handler det om studenten har utført en handling med kunnskap om eller ved mistanke om at handlingen er i strid med en eksamensregel.
Innledning
For å kunne vurdere om noe i det hele tatt er å anse som forsettlig fusk må først det objektive vilkåret for fusk være oppfylt. Det objektive vilkåret for fusk handler i korthet om studenten har overtrådt en regel for gjennomføring av eksamen, prøve e.l. som anses som fusk. Dersom det objektive vilkåret er oppfylt, må det også vurderes om det subjektive vilkåret for fusk er oppfylt. Det subjektive vilkåret er en vurdering av kandidatens skyld. Denne artikkelen skal se nærmere på den ene siden av skyldgradene, nemlig hva som menes med forsettlig fusk.
Forsettlig fusk
Det følger av Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-7 første ledd bokstav b at forsettlig fusk både kan foreligge når en student har fusket, ved forsøk på fusk eller når studenten har medvirket til fusk. Det fremgår derimot ikke av uhl. hva som ligger i ordet «forsettlig». En vanlig forståelse av «forsettlig» tilsier at det er noe en person har gjort «med vilje» eller med en «hensikt» om å oppnå noe. Denne måten å forstå «forsettlig» på brukes blant annet i straffeloven.
Forsettbegrepet forstås imidlertid noe annerledes innenfor fuskesaker i Universitets- og høyskoleloven. I uhl. stilles det ikke krav til at studenten med hensikt har fusket eller forsøkt å fuske. Med hensikt menes at studenten er klar over at handlingen som begås er feil, men likevel velger å handle på denne måten for å oppnå en urettmessig fordel. Videre er det heller ikke et krav i uhl. at studenten var klar over at handlingen som er begått er ulovlig. I dette ligger at det ikke stilles krav om at studenten må være bevisst på at han eller hun fusker. Kravet innebærer altså at studenten må være bevisst på selve handlingen eller unnlatelse som utgjør fusk, men at det ikke er et krav at man vet at handlingen er ulovlig.
Det er praktisk viktig å presisere at det er studieinstitusjonen som har bevisbyrden. Det vil si at det er skolen som må bevise at studenten har begått handlingen med forsett om fusk.
Forsettlig forsøk på fusk
Når det gjelder tilfeller der det foreligger forsøk på fusk, kan dette kun sanksjoneres dersom handlingen er begått med forsett. Dette innebærer at det må være en intensjon om å fullføre handlingen, selv om handlingen ikke er blitt utført. Dette kom til uttrykk ved lovendringen i 2014, hvor ordlyden i uhl. § 4-7 første ledd bokstav b ble endret fra «har forsøkt å fuske» til «forsettlig har forsøkt å fuske». Departementet viste ved lovendringen, i Prop. 59 L (2013-2014) pkt. 4.2.4, til at dette var lovgiverviljen allerede fra loven ble vedtatt. Allerede i forarbeidene til loven stilte departementet ved forsøk på fusk krav til at det måtte foreligge fullbyrdelsesforsett.
Forsettlig forsøk på fusk kan altså kun sanksjoneres dersom det kan bevises at studenten hadde til hensikt å fullbyrde handlingen og faktisk fuske på eksamen. Det er også i slike tilfeller studieinstitusjonen som har bevisbyrden for at handlingen er begått med forsett om fusk.
Konsekvensene av forsettlig fusk eller forsettlig forsøk på fusk er normalt annullering av aktuell eksamen eller prøve og to semestres utestenging. Dette er til forskjell fra den andre skyldgraden, grov uaktsomhet, hvor det normalt er tale om annullering av eksamen og ett semester utestengelse. Dette skyldes at forsettlig fusk er en mer alvorlig grad av skyld, enn grov uaktsomhet.
Rett til gratis advokat ved mistanke om fusk
Alle studenter i Norge som er mistenkt for fusk og risikerer å bli utestengt, har rett til å få sine rimelige og nødvendige advokatutgifter dekket av studieinstitusjonen. Denne retten gjelder fra saken er oversendt til studieinstitusjonens klagenemd for avgjørelse. Dette er regulert i Universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd. Retten til gratis advokat gjelder så lenge studenten har en klagerett eller mulighet til å saksøke studieinstitusjonen. Vi i Studenthjelpen.no er godt kjent med regelverket, så gjerne ta kontakt med oss dersom du skulle ha noen spørsmål.
Kontakt oss for bistand fra advokat ved mistanke om fusk eller utestengelse
Vi i Studenthjelpen.no har lang erfaring med å bistå studenter som risikerer utestengelse på grunn av fusk, eller studenter som allerede er blitt utestengt. Våre advokater bistår gjennom hele prosessen, og vi vil raskt kunne gi svar på blant annet om kostnadene dekkes av studieinstitusjonen, hvordan utsiktene ser ut og eventuelle andre spørsmål klienten skulle ha. Det er både kostnadsfritt og risikofritt å ta kontakt med våre advokater.
Ta kontakt med oss på Studenthjelpen.no for en vurdering av din sak.
Vanlige spørsmål
Hva er normal reaksjon dersom det blir konstatert forsettlig fusk?
Det vil varierer fra sak til sak, men normalt er det annullering av eksamen og utestengelse i to semesteret som er praktisert ved forsettlig fusk.
Hva betyr forsettlig fusk?
Forsettlig fusk innebærer at studenten må være bevisst på selve handlingen eller unnlatelse som utgjør fusk, men at studenten ikke trenger å vite at handlingen er ulovlig i seg selv.
Hvem er det som har bevisbyrden for at handlingen er begått med forsett?
Det er studieinstitusjonen som har bevisbyrden for at handlingene er begått med forsett.
Hva regnes som forsettlig fusk på eksamen?
Som forsettlig fusk regnes handlinger som studenten vet at er feil, men likevel velger å gjøre for å oppnå en urettmessig fordel. Det kan også foreligge forsettlig fusk når studenten er klar over at handlingen sikkert eller mest sannsynlig vil være fusk.
Hvem har rett til gratis advokatbistand?
Alle studenter i Norge som er mistenkt for fusk og av den grunn risikerer å bli utestengt fra studiet, har rett til gratis advokatbistand. I tillegg må saken være lagt frem for studieinstitusjonens nemd for studentsaker.
