En omfattende veiledning for studenter
Som student har du rettigheter som er ment å sikre at du får en kvalitetsmessig og rettferdig utdanning. Denne artikkelen vil ta for seg et utvalg av de mest sentrale rettighetene man har som student i Norge. Vi vil se nærmere på hva lovverket sier, hvilke muligheter det gir, og hvordan du som student kan benytte deg av disse rettighetene for å få mest mulig ut av din studietid.
Utdanningskvalitet og læringsmiljø
Et tilfredsstillende læringsmiljø er avgjørende for at du som student skal kunne prestere og trives under utdanningen. Men hva utgjør egentlig et godt læringsmiljø, og hvordan kommer dette til uttrykk i den nye universitets- og høyskoleloven?
Som student ved universitet eller høyskole i Norge har du krav på at utdanningsstedet tilbyr et «forsvarlig læringsmiljø», jf. universitets- og høyskoleloven § 10-1 (1). I forarbeidene til universitets- og høyskoleloven er det uttalt at retten til et forsvarlig læringsmiljø skal sikre at du som student har tilgang på en trygg og tilpasset studietilværelse, slik at du kan bruke din tid på å lære og utdanne deg, jf. Prop. 126 L (2022–2023) s. 181. Hva som er et forsvarlig læringsmiljø, beror på en «samlet vurdering av hensynet til studentens helse, sikkerhet og velferd», jf. uhl. § 10-1 (1).
Av uhl. § 10-1 (2) følger det at i læringsmiljøet inngår «fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold». Selve læringsmiljøbegrepet omfatter altså en rekke aspekter. Eksempelvis dreier det fysiske læringsmiljøet seg om selve utformingen av bygningene og omgivelsene ved utdanningsstedet, det digitale dreier seg om hvordan utdanningsstedet tar i bruk og utvikler IKT i læringen, mens psykososiale omhandler mellommenneskelige forhold, trivsel og samhandling, jf. Prop. 126 L (2022–2023) s. 333. Som student har du krav på at institusjonen du studerer ved legger til rette for at disse forholdene samlet sett skaper et forsvarlig læringsmiljø.
Studentenes rett til å bli hørt og retten til representasjon
Studenter ved utdanningsinstitusjoner i Norge har en rett til å bli hørt av utdanningsstedet, og en rett til å representeres i universitetenes og høyskolenes organer.
Studentenes rett til å bli hørt fremgår av universitets- og høyskoleloven § 10-11, som omhandler studentorganer. Her heter det i første ledd at studentene kan «opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor styret ved universitetet eller høyskolen». Studentorganenes representanter velges blant studentene. Utdanningsstedet plikter å legge til rette for at studentorganene kan drive sitt arbeid, og omfanget av denne tilretteleggingen skal dokumenteres av utdanningsinstitusjonen, jf. uhl. § 10-11 (2).
Av bestemmelsens tredje ledd følger det at studentorganene «skal høres i alle saker som angår studentene». Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sørge for at studentorganet involveres i beslutninger som berører studentinteresser, slik at de får en reell mulighet til å bidra med verdifull innsikt og kompetanse, jf. Prop 126 L (2022-2023) s. 193. Slike beslutninger kan dreie seg om alt fra endringer i studieplaner, til utvikling av nye undervisningstilbud.
Universitets- og høyskoleloven § 10-12 angir at studenter også har en rett til å representeres i universiteters og høyskolers organer. Studenter skal i utgangspunktet utgjøre minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organer som har beslutningsmyndighet ved institusjonen. Studentene utgjør en stor andel av personene tilknyttet utdanningsstedet, og som student har du gode forutsetninger for å vurdere hvilke saker som berører deg, og hva som er viktig for deg under din utdanning. Regelen om at studentene skal representeres ved universiteters og høyskolers organer er viktig for å sikre studentenes medbestemmelsesrett.
Retten til et tilrettelagt studieløp
Universitets- og høyskoleloven har flere bestemmelser som er ment å sikre studentens rett til tilrettelegging av studieløpet når dette er nødvendig. Her vil uhl. §§ 10-5 og 10-6 behandles.
Studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med særskilte behov har en rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen, så lenge dette ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen, jf. uhl. § 10-5. I forarbeidene til universitets- og høyskoleloven er det fremhevet slik tilrettelegging skal bidra til at studenter med funksjonsnedsettelser og særskilte behov skal kunne få mulighet til å delta i høyere utdanning på lik linje med andre studenter. Eksempler på individuell tilrettelegging kan eksempelvis være videooverføring av forelesninger, bruk av digitale verktøy, utvidet eksamenstid og at det tilbys muntlig eksamen i stedet for skriftlig eksamen. Det er viktig at du som student informerer utdanningsinstitusjonen om dine behov, slik at du kan få den tilretteleggingen du har krav på.
Om man venter barn under studiene, har man flere rettigheter i kraft av uhl. § 10-6. Av uhl. § 10-6 (1) følger det at gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom «eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel». Merk at også barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom deres eksamensdato er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.
Videre følger det av uhl. § 10-6 (2) at studenter som får barn under studiene har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperiode har fremdeles studenten studierett og rett til å gå opp til eksamen. Når permisjonen avsluttes, skal studenten kunne gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før. Institusjonen har en plikt til å legge til rette for at studenten i slike situasjoner kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.
Retten til begrunnelse for sensur og klageadgang
Som student har man rett til å få begrunnelse for sensur. Dette følger av uhl. § 11-8, som angir at studenter har «rett til å få en begrunnelse for sensurvedtaket sitt». Slik begrunnelse skal etter uhl. § 11-8 (3) inneholde «de generelle prinsippene som er lagt til grunn for sensurvedtaket» og «vurderingen av studentens prestasjon». Er det tale om skriftlig sensur, kreves det etter loven at studenten krever begrunnelse innen én uke etter at sensuren er kunngjort for studenten. Er det derimot tale om muntlig sensur, må studenten kreve begrunnelse umiddelbart etter at sensurvedtaket er meddelt, jf. uhl. § 11-8 (2).
I Prop. 126 L (2022-2023) har lovgiver på side 342 gitt uttrykk for at begrunnelsen som gis skal «gjøre studenten i stand til å se sine prestasjoner i lys av målene institusjonen har satt for besvarelsen», samt gi studenten grunnlag til å vurdere om den ønsker å klage på karakteren.
Dersom man som student står i en situasjon der man er uenig i sensuren man har fått, har man en rett til å klage på karakteren, jf. uhl. § 11-10. Slik klage må fremsettes skriftlig, innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Merk at sensur av muntlige presentasjoner, praksis eller lignende som etter sin art ikke kan etterprøves, ikke kan påklages, jf. uhl. § 11-10 (4).
Dersom man velger å klage på sensuren, vil klagesensuren foretas av minst to nye sensorer, hvor en sensor vil være ekstern. De nye sensorene får ikke vite studentens opprinnelige karakter, den opprinnelige sensorens begrunnelse for sensuren eller studentens begrunnelse for klagen, jf. uhl. § 11-11. Når man klager på et sensurvedtak er det viktig å være klar over at sensuren kan endres både til gunst og ugunst. Dette innebærer at man både kan gå opp og ned i karakter ved klagesensuren.
Studentens rettigheter ved mistanke om fusk
Lurer du på hvilke rettigheter du har som student når det oppstår mistanke om fusk, kan du klikke deg videre til denne artikkelen.
Har du blitt utestengt fra studiet grunnet fusk eller mistanke om fusk, har du som student rett til advokatbistand på universitetets eller høyskolens regning. Det er dermed gratis advokatbistand for studenten.
Universitets- og høyskoleloven gir studenter ved universiteter og høyskoler i Norge et bredt spekter av rettigheter. Som student er det viktig å være klar over hvilke rettigheter du har, slik at du best mulig kan sikre at du får den utdanningen du har krav på.
Utkastet til artikkelen er utarbeidet ved generisk KI, og deretter ferdigskrevet og kvalitetssikret av jurister eller jusstudenter
Kontakt oss
Har du havnet i en situasjon der det oppstår uenighet eller konflikt med studiestedet ditt, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat. Det er uforpliktende og kostnadsfritt å komme i kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS. Vi har bred og lang erfaring med å hjelpe studenter i studentsaker, eksempelvis ved utestengelse som følge av fusk eller mistanke om fusk.
Du kan ta kontakt med oss på studenthjelpen.no. Vi avklarer raskt om du har rett på gratis advokat og hva vi eventuelt kan hjelpe med.
Vanlige spørsmål
Hva gjør jeg hvis jeg mener karakteren min er feil?
Du har rett til å få karakteren din begrunnet, og du kan klage på karakteren. Fristen for å klage er vanligvis tre uker etter at karakteren ble kunngjort. En klage kan føre til at karakteren din blir endret, dersom det viser seg at det er gjort feil i vurderingen. Merk at karakteren både kan endres til gunst og ugunst for deg ved klagesensur.
Hvilke rettigheter har jeg som student med funksjonsnedsettelse?
Universitetet har plikt til å legge til rette for studenter med funksjonsnedsettelser slik at de kan delta i undervisningen og gjennomføre studiene på lik linje med andre studenter. Dette kan inkludere tilpasning av undervisningsrom, bruk av tekniske hjelpemidler, eller tilrettelegging av eksamenssituasjoner.
Hvilken lov regulerer studenters rettigheter?
Universitets- og høyskoleloven regulerer studenters rettigheter ved universiteter og høyskoler i Norge.
Hva innebærer retten til medbestemmelse?
Studentene skal være representert i universiteters og høyskolers organer, og gjennom studentorganer skal de høres i saker som berører deres studieinteresser. Sistnevnte kan dreie seg om alt fra endringer i studieplaner til utvikling av nye undervisningstilbud.
Kilder
