Som student kan din studiehverdag påvirkes av sykdom eller andre uforutsette hendelser. Blir du eksempelvis syk underveis i utdanningen, kan du ha behov for tilrettelegging eller permisjon. Denne artikkelen gir en oversikt over hvilke rettigheter du som student har ved sykdom og andre uforutsette hendelser, og hva du kan gjøre for å sikre at du får den støtten du trenger.
Permisjon fra studiet
Hva er studiepermisjon og når er det aktuelt?
Når du får innvilget permisjon fra studiestedet kan du ta et midlertidig avbrekk fra studiene, uten at du mister studieplassen eller retten til å gå opp til eksamen. Dette er noe annet enn en vanlig og ugrunnet pause fra studiene. Permisjon fra studiet som student kan eksempelvis være aktuelt og nødvendig dersom du har blitt syk eller du venter barn underveis i utdanningen. Hvilke forhold som gir grunnlag for permisjon og permisjonslengden kan variere avhengig av hvilken utdanningsinstitusjon du studerer ved og permisjonsgrunnlagets art. Regler om studenters rett til permisjon fra studier kan utledes både fra Universitets- og høyskoleloven og forskrifter fastsatt av den enkelte utdanningsinstitusjonen.
Lovregulering av studenters rett til permisjon
Retten til permisjon fra studier – Uhl. § 10-7
Universitets- og høyskoleloven § 10-7 gjelder studenters rett til permisjon. Bestemmelsen lyder som følgende:
«(1) Studenter har rett til permisjon fra studiene når de er i tjeneste etter forsvarsloven § 17, når de har verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger andre særlige grunner. Studentene skal få permisjon så lenge behovet tilsier det.»
(2) I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen.
(3) Institusjonene kan gi forskrift om permisjon.»
Fra første ledd kan det utledes at studenter ved universiteter og høyskoler i Norge har en lovfestet rett til permisjon i de angitte tilfellene. Et eksempel på «særlige grunner» som nevnt i uhl. § 10-7 (1) første pkt. kan være at toppidrettsutøvere har behov for permisjon ved deltagelse på arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, jf. Prop. 126 L (2022-2023) s. 336.
At bestemmelsen ikke omtaler sykdom eller uforutsette hendelser spesifikt, innebærer ikke at dette er utelukket som grunnlag for permisjon. Etter uhl. § 10-7 kan utdanningsinstitusjonene i forskrifter gi utfyllende regler om permisjon. Utdanningsinstitusjonene kan ikke innskrenke retten til permisjon i forskrift. Derimot kan det gis rett til permisjon i flere tilfeller enn det som følger av uhl. § 10-7 (1), jf. Prop. 126 L (2022-2023) s. 336.
De fleste universiteter og høyskoler tilbyr permisjon til studenter som blir syke underveis i studiet. Universitetet i Bergen opplyser eksempelvis på sine nettsider at sykdom kan være begrunnelse for permisjon, mens Universitetet i Oslo åpner for at det ved flere av deres studieprogrammer kan søkes om generell permisjon uten krav til dokumentasjon. Ettersom de nærmere reglene for permisjon kan variere, er det lurt å sette seg grundig inn i regelverket ved din utdanningsinstitusjon dersom du vurderer å søke permisjon.
Får du innvilget en søknad om permisjon fra ditt studiested, innebærer dette som nevnt at du beholder din studierett og rett til å gå opp til eksamen. I forarbeidene til universitets- og høyskoleloven er virkningene av studiepermisjon nøye beskrevet. I Prop. 126 L (2022-2023) på s. 336 heter det at:
«Andre ledd om at studentene fortsatt skal ha studierett innebærer blant annet at studenter i permisjon kan benytte seg av tilbud om helsetjenester, barnehageplass, studentleilighet med mer i regi av samskipnaden under forutsetning av at de har betalt semesteravgift til studentsamskipnaden. Studierett gir også rett til å delta i undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og vurdering i samsvar med studieplan og emnebeskrivelser som inngår i studiet. At studenten fremdeles skal ha rett til å gå opp til eksamen innebærer ikke at det gjøres unntak fra vilkårene for å gå opp til eksamen etter § 11-4. Dersom institusjonen har stilt krav om obligatoriske aktiviteter, og studenten ikke får oppfylt disse på grunn av permisjon, har ikke studenten rett til å gå opp til eksamen. Studenten vil imidlertid fremdeles ha studierett og vil kunne gå opp til eksamen senere når de obligatoriske aktivitetene er gjennomført. Permisjon kan dermed føre til at studenten blir forsinket.»
I korte trekk kan en si at permisjon fra studiet sørger for at du som student får den pausen du trenger, samtidig som dine rettigheter og din studieprogresjon ivaretas på best mulig vis.
Kort om foreldrepermisjon – Uhl. § 10-6 (2)
Universitets- og høyskoleloven § 10-6 er særlig relevant for studenter som venter, eller har fått barn underveis i studiet. Bestemmelsens annet ledd gjelder retten til foreldrepermisjon og lyder som følgende:
«(2) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.»
Får du barn i løpet av studiene, har du etter uhl. § 10-6 (2) altså en omfattende rett til foreldrepermisjon. Ved permisjonens slutt plikter utdanningsinstitusjonen å legge til rette for at du skal kunne gjenoppta studiene så raskt som mulig, på tilsvarende nivå som før permisjonen. I forarbeidene til bestemmelsen er det også fremhevet at institusjonene må sikre at studentene får god informasjon og veiledning om gjenopptak av studier etter endt permisjon.
Tilrettelegging av studiet ved sykdom eller uforutsette hendelser
Å oppleve at sykdom eller andre uforutsette hendelser gjør det vanskeligere å delta i egen utdanning vil være en vanskelig situasjon for de fleste studenter. I slike situasjoner kan man som student ha rett på individuell tilrettelegging, slik at man kan delta på lik linje med andre studenter.
Retten til individuell tilrettelegging – Uhl. § 10-5
Studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med særskilte behov har rett til «egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen», jf. Universitets- og høyskoleloven § 10-5 (1). Slik tilrettelegging skal bidra til at den aktuelle studenten får samme mulighet til å delta i høyere utdanning som sine medstudenter.
Tilrettelegging etter uhl. § 10-5 (1) kan eksempelvis være at forelesninger strømmes eller tas opp, at studenten får tilgang på digitale verktøy som gjør det enklere å delta, at det innvilges utvidet eksamenstid, at studenten får tilbud om muntlig eksamen i stedet for skriftlig eksamen, osv.
Det følger av lovens forarbeider at det med «særskilte behov» menes «fysiske, psykososiale eller læringsmessige utfordringer av midlertidig karakter, slik som for eksempel et benbrudd, […]», jf. Prop. 126 L (2022-2023) s. 334. Fra dette kan det utledes at også uforutsette hendelser av forbigående karakter som hemmer studentens mulighet til å delta i utdanningsløpet kan gi rett til individuell tilrettelegging. Merk at det på samme sted i forarbeidene er lagt til grunn at den midlertidige utfordringen må være av vesentlig karakter for at utdanningsinstitusjonen skal ha et særlig tilretteleggingsansvar.
Retten til tilrettelegging i bestemmelsens første ledd kan begrenses. Universitets- og høyskoleloven § 10-5 (2) lyder som følgende:
«(2) Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen. Når institusjonen skal vurdere om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på
a. tilretteleggingens effekt
b.kostnadene ved tilretteleggingen
c.institusjonens ressurser.»
Retten til tilrettelegging kan altså begrenses på bakgrunn av en konkret forholdsmessighetsvurdering, der særlig tilretteleggingens effekt skal veies mot dens kostnader og utdanningsinstitusjonens ressurser. Adgangen til å begrense tilretteleggingen er imidlertid snever, og det skal en del til for at en utdanningsinstitusjon kan avslå et krav om individuell tilrettelegging av økonomiske grunner, jf. Prop. 126 L (2022-2023) s. 335.
Kort om tilrettelegging for gravide studenter
Universitets- og høyskoleloven § 10-6 (1) gjelder tilrettelegging for gravide studenter. Bestemmelsen lyder som følgende:
«(2)Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.»
Bestemmelsen gir den gravide studenten og den andre forelderen rett til utsatt eksamen på ulike vilkår. Søkes det om eksamensutsettelse på bakgrunn av § 10-6, skal utdanningsinstitusjonen også vurdere om vedkommende student har rett på ytterligere tilrettelegging etter uhl. § 10-5 på grunn av særskilte behov, jf. Prop. 126 L (2022-2023) s. 336.
Sykestipend fra Lånekassen
Blir du som student syk under studiene, kan du søke om å få sykestipend. Sykestipend innebærer at lån du har pådratt deg gjennom Lånekassen blir omgjort til stipend for den perioden du er syk. For å ha rett på sykestipend fra må du ha søkt om vanlig lån og stipend før du ble syk, du må ha vært minst 50 prosent syk i mer enn to uker, og du kan ikke motta arbeidsavklaringspenger fra NAV samtidig. Du kan lese mer om ordningen på Lånekassens nettside.
Hva bør du gjøre?
For å sikre at du får den støtten du trenger ved sykdom eller uforutsette hendelser, er det viktig å være proaktiv og informert. Her er noen tips for å navigere gjennom disse situasjonene:
Informer utdanningsinstitusjonen din
Å informere utdanningsinstitusjonen din når du går gjennom sykdom eller andre uforutsette hendelser er viktig. Ønsker du eksempelvis tilrettelegging eller permisjon fra studiet, er dette noe du må informere og søke utdanningsinstitusjonen om. Vanligvis vil det være fastsatt fremgangsmåter og frister for slike søknader. Ellers kan det nevnes at det vanligvis vil være enklere for utdanningsinstitusjonen å imøtekomme dine ønsker og behov dersom du gir grundig og rask informasjon.
Dokumenter situasjonen
Dersom du ønsker å søke om tilrettelegging eller permisjon fra studiet ditt, er det viktig at du har nødvendig dokumentasjon på plass, da utdanningsinstitusjonene vanligvis krever dette. Nødvendig dokumentasjon kan eksempelvis være legeerklæringer eller andre relevante papirer.
Sett deg grundig inn i tilgjengelige ressurser
Du bør gjøre deg kjent med de ressursene som er tilgjengelige for deg ved din utdanningsinstitusjon. På flere områder åpner Universitets- og høyskoleloven for at utdanningsinstitusjonene kan vedta forskrifter som utfyller loven. Slike forskrifter kan eksempelvis inneholde informasjon om hva som regnes som gyldig grunnlag for permisjon, eller fremgangsmåten for å søke om tilrettelegging. Det er svært viktig at du kjenner til reglene ved nettopp ditt utdanningssted, slik at du kan ivareta dine rettigheter på best mulig måte.
Å være student innebærer å møte ulike utfordringer, inkludert sykdom og uforutsette hendelser. Det er viktig å være klar over hvilke rettigheter du har, og hvordan du kan få støtte i slike situasjoner. Ved å være proaktiv, åpen og informert, kan du sikre at du får den hjelpen du trenger for å fullføre studiene dine og oppnå dine målsetninger.
Kontakt oss
Det er uforpliktende og kostnadsfritt å komme i kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS. Vi har bred og lang erfaring med å bistå studenter i studentsaker. Du kan nå oss på Studenthjelpen.no. Vi avklarer raskt hva vi eventuelt kan hjelpe deg med, og om du har rett på gratis advokat.
Vanlige spørsmål
Hva gjør jeg hvis jeg blir syk midt i eksamensperioden?
Hvis du blir syk midt i eksamensperioden, bør du kontakte din utdanningsinstitusjon så snart som mulig for å informere dem om situasjonen. I slike situasjoner kan du eksempelvis søke om tilrettelegging av eksamen.
Kan jeg få økonomisk støtte ved uforutsette hendelser?
Ja, i noen tilfeller kan du ha rett til økonomisk støtte ved uforutsette hendelser. Dette kan inkludere ekstra studiestøtte eller nødhjelp. Kontakt Lånekassen eller din utdanningsinstitusjon for mer informasjon om hvilke muligheter som finnes og hvordan du kan søke.
Hvordan søker jeg om sykepermisjon?
For å søke om sykepermisjon må du vanligvis levere en søknad med dokumentasjon til studieadministrasjonen ved din institusjon. Permisjonslengden kan variere avhengig av den enkelte institusjonen og sykdommens alvorlighetsgrad.
Hva slags dokumentasjon trenger jeg for å få tilrettelegging ved sykdom?
Du trenger vanligvis en legeerklæring som dokumenterer sykdommen og behovet for tilrettelegging. Kontakt din utdanningsinstitusjon for spesifikke krav og prosedyrer.
Kilder
Utkastet til artikkelen er utarbeidet ved generisk KI, og deretter ferdigskrevet og kvalitetssikret av jurister eller jusstudenter.
