Universitets- og høyskoleloven, også kalt universitetsloven, regulerer studenters rettigheter og forpliktelser ved landets universiteter og høyskoler. Det kan være for eksempel rett til å ta eksamen, rett til studieplass eller rett til advokat om er mistenkt for fusk. Her gis en forenklet oversikt over de viktigste reglene i Universitets- og høgskoleloven.
Hvilke studieinstitusjoner faller under loven?
Universitets- og høgskolelovens kapittel 1 inneholder bestemmelser om lovens virkeområde og formål.
Av §1-2 fremgår det at loven gjelder universiteter og høyskoler som tilbyr utdanning i medhold av loven eller som har oppnådd rett til å gi slik utdanning. Loven bruker begrepet akkreditering som her forstås som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon eller et studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av Kunnskapsdepartementet.
Det er viktig for deg som student å kjenne til om universitetet, høgskolen eller studietilbyderen faller inn under loven på grunn av alle rettighetene dette medfører for deg som student. Grunnskoleutdanningen, herunder ungdomsskolen og videregående skole faller utenfor loven. Eksempler på større studieinstitusjoner som faller inn under loven er;
Universiteter:
- Universitetet i Oslo (UIO)
- Universitetet i Bergen (UIB)
- Oslomet – storbyuniversitetet
- Universitetet i Tromsø (UIT)
- Universitetet i Agder
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
- Universitetet i Stavanger
- Nord universitet
- Universitetet i Sørøst-Norge
Høgskoler:
- Høgskolen i Innlandet
- Høgskulen i Volda
- Høgskolen i Østfold
- Høyskolen Kristiania
- Høgskulen på Vestlandet
- Lovisenberg Diakonale Høgskole
Opptak
Universitets- og høgskolelovens kapittel 3 inneholder bestemmelser om akkreditering, men også rett til opptak, undervisning, rett til eksamen og rett til vitnemål.
Av §3-6 fremgår det at det generelle grunnlag for opptak i studieinstitusjon er generell studiekompetanse. Kunnskapsdepartementet fastsetter kravet til fagsammensetning og timefordeling som skal utgjøre generell studiekompetanse. Det fremgår videre at man kan søke på annet grunnlag også, enten på bakgrunn av alder og realkompetanse eller ved dispensasjon.
Av § 3-7 fremgår det at bruk av falske vitnemål ifm. opptak er forbudt, og at slike forhold skal anmeldes til politiet.
Rett til eksamen og vitnemål
I §3-9 fremgår det at:
«Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte»
Bestemmelsen er i utgangspunktet ment å pålegge studieinstitusjonen plikt til å sørge for at eksamen blir rettferdig for studentene, men også en plikt til å sørge for at eksamensresultatet speiler kunnskapene og ferdighetene studenten har opparbeidet seg. Bestemmelsen brukes noen ganger ifm. med at studenter er mistenkt for fusk, hvor nemnd for studentsaker – den lokale klagenemnd – begrunner en reaksjon med at kandidatens eksamen ikke er betryggende prøvet.
Av § 3-10 følger det at kandidater med rett til opptak også har rett til å ta eksamen. Videre gjelder dette også studenter som ikke er tatt opp ved faget eller studiet. Dette innebærer en generell rett til å ta eksamen uten studieopptak så lenge en har generell studiekompetanse. Dette er praktisk for studenter som for eksempel er i fulltidsjobb og ikke kan studere på fulltid.
§ 3-11 pålegger studieinstitusjonene å utferdige et vitnemål om fullført utdanning. Videre hjemles rett til karakterutskrift for studenter som ikke har fullført.
Rett til utdanningsplan
Universitets- og høgskoleloven kapittel 4 inneholder de viktigste rettighetene og pliktene for studenter.
I §4-2 fremgår det at studentene har rett til en utdanningsplan, og at studieinstitusjonene skal sørge for god faglig oppfølging av studentene.
Rett til et godt læringsmiljø
I §4-3 pålegges studieinstitusjonene et ansvar for å sørge for et forsvarlig læringsmiljø ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Videre pålegges plikt til universell utformelse av institusjonenes alminnelige funksjoner.
Av §4-3a og § 4-3b fremgår plikt til å forebygge og forhindre trakassering, samt rett for studenten til å varsle om kritikkverdige forhold og forbud mot gjengjeldelse for student som varsler.
§4-3d regulerer rettigheter for gravide studenter og studenter som blir fedre, herunder bl.a. rett til utsatt eksamen, rett til permisjon fra studiene mv.
Annullering av eksamen eller prøve
Universitets- og høyskoleloven § 4-7 gjelder studieinstitusjonens rett til å annullere eksamen eller prøve. Bestemmelsen er sentral i alle saker vedrørende fusk.
I praksis er det en nemnd, gjerne kalt klagenemnd eller nemnd for studentsaker som saksbehandler saker hvor studenter er mistenkt for fusk. Klagenemnda kan i medhold av bestemmelsen annullere eksamen, prøving eller godkjenning av kurs.
Klagenemnda kan gjøre dette for det første dersom studenten har nyttet falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden for å skaffe seg adgang til å ta eksamen, prøve eller kurs.
Videre kan studieinstitusjonen annullere eksamen dersom studenten forsettlig har forsøkt å fuske, eller dersom studenten forsettlig eller grovt uaktsom har fusket. Dette betyr i praksis at dersom en student har forsøkt å fuske så kan eksamen annulleres selv om det rent faktisk ikke er fusket. Det reageres med andre ord mot forsøk på fusk. Når en bruker begrepet forsettlig sikter en til at studenten har visst om handlingen som utgjør fusk. Forsettsbegrepet er ulikt i studentsakene enn hva det er etter for eksempel straffeloven. Det er for en student mulig å bli funnet skyldig i forsettlig fusk, selv om studenten ikke har ment å fuske. Grovt uaktsomt fusk er i prinsippet regleovertredelser, men hvor studieinstitusjonen faller ned på at studenten ikke har gjort dette med hensikt. Det er altså fusk som fremstår mer som arbeidsuhell enn intensjonelt forsøk på å vinne seg en fordel til eksamen.
Studieinstitusjonen kan også annullere godkjenningen av utdanningen, dvs. vitnemålet.
I tillegg til dette skal nevnes at adgangen til annullering ikke foreldes. Dette innebærer altså at så vel enkelteksamener, prøver og kurs – i tillegg til vitnemålet – kan annulleres, og dette gjelder livet ut. Ved tilfelle av annullering plikter studenten å tilbakelevere vitnemål eller karakterutskrift tilbake til studieinstitusjonen. Dersom studenten ikke gjør dette så kan studieinstitusjonen tvangsfullbyrde dette ved sende kravet til namsmannen. Det mest vanlige i dette tilfellet vil da være løpende dagmulkt til studenten innleverer dokumentet.
Utestenging og bortvisning
Universitets- og høyskoleloven § 4-8 regulerer studieinstitusjonens adgang til bortvisning og utestenging.
En student kan bortvises med umiddelbar virkning dersom vedkommende forstyrrer undervisningen eller medstudenter. Dersom forholdet gjentar seg, og studenten får skriftlige advarsler kan dette ende i vedtak om bortvisning fra studieinstitusjonen. Bortvisningen kan gjelde hele eller deler av studieinstitusjonens område – og i opptil ett år. Studenten har i slike tilfeller rett på gratis advokat, dvs. studieinstitusjonen dekker kostnadene for advokatbistand. Rett til kostnadsfri advokat oppstår fra første skriftlige advarsel eller fra sak om bortvisning er reist.
Om en student har opptrådt grovt klanderverdig og skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har med å gjøre i praktisk undervisning så kan studenten utestenges i opptil tre år. Tilsvarende gjelder om studenten gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller ved grovt usømmelig opptreden ovenfor den samme kretsen personer. I tilfelle som dette har studenten også rett på gratis advokat, dvs. at studieinstitusjonen betaler for bistanden studenten nyttiggjør seg.
Utestenging er også en vanlig reaksjon mot studenter som blir funnet skyldig i fusk, enten forsettlig eller grovt uaktsomt. Den som blir funnet å ha fusket kan i medhold av §4-8, jf. § 4-7 utestenges fra videre studier i opptil ett år. Utestengelsen gjelder alle studieinstitusjoner under Universitets- og høyskoleloven, i praksis all høyere utdanning.
En kan også bli utestengt fra studier i opptil ett år for å medvirke til at noen andre fusker.
Vedtak om utestengelse må etter loven treffes av 2/3 flertall. Vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, og det er Felles Klagenemnd som er det nasjonale klageorganet for dette.
For fusketilfellene oppstår rett til advokat fra sak om bortvisning eller utestengning er reist. I praksis vil dette være når saken oversendes til nemnd for studentsaker / klagenemnda og det fremgår at studieinstitusjonen mener det skal ilegges utestengelse.
Utestenging etter skikkethetsvurdering
§ 4-10 gjelder utestenging pga. manglende skikkethet.
I enkelte utdanninger, for eksempel sykepleierutdanning, skal det skje en løpende vurdering av om studenten er skikket for yrket. Vurderingen skjer løpende under hele studiet.
Studieinstitusjonen skal for dette formål ha en egen skikkethetsnemnd. Dersom en student av ulike årsaker blir vurdert som uskikket for yrket kan vedkommende utestenges fra studiet.
Dette innebærer i prinsippet en permanent utestengelse i den forstand at studenten ikke får anledning til å studere innen aktuell utdanningsretning så lenge vedtaket står. Dette kan naturligvis studenten bestride, og advokatutgiftene dekkes også her av studieinstitusjonen.
Rett til domstolsprøving
Av § 4-11 fremgår det at studenter har rett til domstolsprøving av endelig vedtak om utestenging, bortvisning og skikkethetsvurdering. Søksmål må tas ut innen tre måneder etter at endelig vedtak forelå. Alle kostnader ved søksmålet dekkes av studieinstitusjonen.
Register for utestengte studenter
I §4-12 fremgår det at det er opprettet et register for utstengte studenter – RUST. Formålet med registeret er å forhindre at utestengte studenter får studierett ved andre institusjoner enn den de ble utestengt fra.
Studieinstitusjonen er pålagt å registrere utestengelsesperioden i RUST. Når utestengelsesperioden er over skal informasjonen slettes fra RUST.
Institusjonens nemnd for studentsaker
Reglene om institusjonens nemnd for studentsaker er å finne i Universitets- og høyskoleloven § 5-1.
Nemnd for studentsaker, ofte kalt klagenemnd, skal bestå av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal følge krav for lagdommere, og kan ikke være ansatt ved studieinstitusjonen. To av medlemmene skal være studenter. Nemnda er vedtaksfør når leder eller varamedlem for leder er tilstede og to andre medlemmer. Dvs. at det er tilstrekkelig med totalt tre medlemmer så lenge nemndas leder eller varamedlem er blant dem.
Klage over formelle feil ved eksamen
I § 5-2 fremgår det at en kan påklage feil ved eksamen innen tre uker etter at studenten ble, eller burde vært, kjent med det forholdet som begrunner klagen.
Det mest aktuelle her er da å påklage feil som kan ha fått negativ betydning for studentens eksamensprestasjon, eller bedømmelsen av denne. Studenten kan da få ny sensur eller ny eksamen.
Klage over karakterfastsetting
Av § 5-3 fremgår det at studenten har rett på begrunnelse for karakteren. Krav om begrunnelse må settes frem innen de frister som følger av loven.
Studenten kan også klage på karakteren, og klagefristen er tre uker. Studenten har da rett til ny sensurering.
Kontakt oss for advokathjelp
Har du spørsmål til en sak om fusk, jusk, utestenging, bortvisning eller skikkethet? Våre advokater har god erfaring med sakstypen og hjelper deg gjerne. Det er gratis og uforpliktende å ta kontakt med oss. Det er først ved enighet mellom klient og advokat om ytterligere bistand at det vil påløpe utgifter. I denne forbindelse er det verdt å merke seg at studieinstitusjonen dekker utgiftene dersom du i din sak risikerer utestengelse, bortvisning eller vedtak om uskikkethet. Dette avklarer vi raskt i samråd med deg.
Kontakt oss gjerne på telefon, e-post eller ved å benytte kontaktskjemaet nedenfor.
Hva innebærer utestengelse?
Utestengelse innebærer at din studierett blir trukket tilbake. Du får da ikke adgang til undervisning eller rett til å ta eksamen. I tillegg til at en får opphold i studiene kan det også ha betydning for støtte fra Lånekassen samt rett til studentbolig. Når utestengelsen er over får du tilbake din studierett, og kan studere som før. Dersom saken gjelder fusk kan du utestenges i opptil ett år.
Hva innebærer annullering av eksamen?
Annullering av eksamen betyr at du ikke får karakter på eksamen. Sensuren av eksamen blir stanset og eller trukket tilbake. Dette blir da som om du ikke har tatt aktuell eksamen, og faget må tas på nytt.
Når kan jeg benytte advokat ved mistanke om fusk?
Du kan engasjere advokat på ethvert trinn i prosessen. Studieinstitusjonen dekker derimot bare bistand når saken er reist for skolens nemnd for studentsaker, og bare dersom du risikerer utestengelse, bortvisning eller vedtak om uskikkethet.
Hva er fusk?
Fusk er begrepet som brukes om studenter som har hatt eller forsøkt å skaffe seg en uberettiget fordel ved gjennomføring av eksamen, oppgave eller annen vurdering av studentens prestasjon. Fusk kan være grovt uaktsomt eller forsettlig. Grovt uaktsomt fusk omhandler typisk tilfellene hvor en har overtrådt en regel men ikke gjorde det med vilje. Forsett omhandler tilfellene hvor studenten har kunnskap om handlingen som anses som fusk.
Hva er nemnd for studentsaker?
Nemnd for studentsaker er studieinstitusjonens lokale behandlingsorgan for saker som dreier seg om bl.a. mistanke om fusk, utestengning, bortvisning eller skikkethetsvurdering. Nemnda fatter vedtak som griper inn i studentens eksamener og studierett. Nemnda består av totalt fem medlemmer, men er vedtaksfør med tre medlemmer så lenge leder eller varamedlem for leder er tilstede.
Hva er vedtak?
Vedtak i medhold av Universitets- og høyskoleloven er forvaltningsvedtak. Vedtaket har en bestemmende virkning for den studenten som det retter seg mot. Vedtak kan påklages til nærmeste overordnede klageorgan. I saker som dreier som om fusk vil klageorganet være Felles klagenemnd.
