Hva står det i Universitets- og høyskoleloven?

Universitets- og høyskoleloven regulerer studenters rettigheter og plikter ved universiteter og høyskoler. Loven inneholder blant annet regler om opptak, undervisning, eksamen, sensur, læringsmiljø, fusk, utestenging, skikkethetsvurdering og studentenes rett til juridisk bistand.

Den nye universitets- og høyskoleloven trådte i kraft 1. august 2024 og erstattet den tidligere universitets- og høyskoleloven fra 2005. Loven er senere endret, blant annet med virkning fra 1. august 2026.

Nedenfor gis en forenklet oversikt over noen av de viktigste reglene for studenter.

Hvilke studieinstitusjoner omfattes av loven?

Universitets- og høyskoleloven (uhl.) gjelder for universiteter og høyskoler som omfattes av lovens virkeområde. Loven regulerer både statlige og private universiteter og høyskoler, med enkelte forskjeller i hvilke bestemmelser som gjelder.

Eksempler på universiteter som omfattes av loven er:

• Universitetet i Oslo (UiO)
• Universitetet i Bergen (UiB)
• OsloMet – storbyuniversitetet
• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)
• Universitetet i Agder (UiA)
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
• Universitetet i Stavanger (UiS)
• Nord universitet
• Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Eksempler på høyskoler som omfattes av loven er:

• Høgskolen i Innlandet
• Høgskulen i Volda
• Høgskolen i Østfold
• Høyskolen Kristiania
• Høgskulen på Vestlandet
• Lovisenberg diakonale høgskole

Grunnskole og videregående opplæring reguleres av andre lover og faller ikke inn under universitets- og høyskoleloven.

Opptak til høyere utdanning

Reglene om opptak til høyere utdanning finnes i lovens kapittel 8.

Etter uhl. § 8-1 er hovedregelen at søkere må ha generell studiekompetanse for å være kvalifisert for opptak til studier ved universiteter og høyskoler. Departementet kan fastsette nærmere regler om generell studiekompetanse, spesielle opptakskrav og unntak fra kravene.

Loven åpner også for opptak på grunnlag av realkompetanse. Etter uhl. § 8-2 kan personer som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har generell studiekompetanse, få opptak dersom de gjennom realkompetanse har de nødvendige faglige forutsetningene for studiet.

Det finnes i tillegg nærmere regler om opptak i forskrift.

Rett til å gå opp til eksamen

Studentenes rett til å gå opp til eksamen følger av uhl. § 11-4.

Den som oppfyller kravene til opptak etter §§ 8-1 eller 8-2 og har betalt semesteravgift, har som hovedregel rett til å gå opp til eksamen. Retten gjelder også personer som ikke er tatt opp som student på det aktuelle studiet.

Universiteter og høyskoler kan likevel fastsette krav om obligatoriske aktiviteter som må være gjennomført før studenten kan gå opp til eksamen.

Rett til en individuell utdanningsplan

Universitets- og høyskoleloven § 11-3 regulerer studentenes rett til faglig oppfølging og individuell utdanningsplan.

Studenter som er tatt opp til studier av et visst omfang, skal ha en individuell utdanningsplan. Planen skal bidra til å sikre god faglig oppfølging og fremdrift i studiet.

Rett til et godt læringsmiljø

Studentenes rettigheter knyttet til læringsmiljøet følger av lovens kapittel 10.

Etter uhl. § 10-1 skal universiteter og høyskoler sørge for at læringsmiljøet er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av studentenes helse, sikkerhet og velferd. Læringsmiljøet omfatter blant annet fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold.

Institusjonene skal også sørge for universell utforming av sine alminnelige funksjoner, jf. uhl. § 10-2.

Studenter har dessuten rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved universitetet eller høyskolen, og gjengjeldelse mot studenter som varsler, er forbudt etter uhl. § 10-4.

Rett til individuell tilrettelegging

Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har etter uhl. § 10-5 rett til egnet individuell tilrettelegging av blant annet lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen.

Retten gjelder likevel ikke dersom tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen. Tilretteleggingen kan heller ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene i studiet.

Tilrettelegging for gravide og studenter med barn

Universitets- og høyskoleloven § 10-6 gir særskilte rettigheter til gravide studenter og studenter som får barn.

Gravide studenter har blant annet rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen faller innenfor perioden som er angitt i loven. Barnets andre forelder har også rett til utsatt eksamen i nærmere bestemte tilfeller.

Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene.

Studentombud

Alle universiteter og høyskoler skal sørge for at studentene har tilgang til et studentombud, jf. uhl. § 10-8.

Studentombudet skal gi studenter råd og hjelp i saker som gjelder studiesituasjonen og bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet overfor institusjonen. Studentombudet kan ikke instrueres i sitt arbeid, men har ikke myndighet til å avgjøre saker.

Eksamen og sensur

Universitets- og høyskoleloven kapittel 11 inneholder reglene om undervisning, eksamen, sensur, klage og vitnemål.

Etter uhl. § 11-6 skal universiteter og høyskoler sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået på studiet.

Loven inneholder også regler om blant annet ekstern sensor, sensorveiledning og frist for sensur.

Klage på formelle feil ved eksamen

Etter uhl. § 11-9 kan en student som har vært oppe til eksamen, klage på formelle feil innen tre uker etter at studenten ble eller burde ha blitt kjent med feilen.

Dersom institusjonen mener at det er begått en feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller sensurvedtaket, skal institusjonen oppheve sensurvedtaket. Det kan deretter bli aktuelt med ny sensur eller ny eksamen.

Dette kan eksempelvis være aktuelt dersom det har skjedd feil ved gjennomføringen av eksamen, oppgaven eller sensuren.

Klage på karakter

En student kan etter uhl. § 11-10 klage skriftlig på sensurvedtaket innen tre uker etter at eksamensresultatet ble kunngjort.

Dersom studenten har krevd begrunnelse for karakteren eller klaget på formelle feil, løper klagefristen fra studenten mottar begrunnelsen eller resultatet av klagen på formelle feil.

Ved klagesensur skal det oppnevnes nye sensorer. Karakteren kan endres både til gunst og ugunst for studenten.

Fusk og uredelig opptreden

Reglene om fusk finnes nå i universitets- og høyskoleloven § 12-4.

Dersom en student ved uredelig opptreden forsettlig eller grovt uaktsomt har skaffet seg adgang til eksamen eller obligatoriske aktiviteter, kan eksamen eller aktiviteten annulleres.

Eksamen eller obligatorisk aktivitet kan også annulleres dersom studenten forsettlig har forsøkt å fuske, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter eller før endelig sensur.

Det er dermed ikke et krav at studenten faktisk har oppnådd en fordel. Forsøk på fusk kan også føre til annullering.

Ved vurderingen av om det foreligger fusk, må det blant annet tas stilling til om handlingen omfattes av reglene om fusk, og om studenten har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

Utestenging ved fusk

En student som har fusket eller forsøkt å fuske etter vilkårene i § 12-4, kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år.

I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år.

En student som forsettlig har medvirket til fusk, kan også utestenges i inntil ett år.

Dette innebærer at reaksjonen ved fusk etter den nye loven kan være strengere enn etter den tidligere loven, særlig fordi maksimal utestengelsesperiode i særlig grove tilfeller er utvidet til to år.

Bortvisning og utestenging ved forstyrrende opptreden

Etter uhl. § 12-5 kan universitetet eller høyskolen med umiddelbar virkning bortvise en student som forstyrrer undervisningen eller medstudentenes arbeid.

Dersom studenten opptrer grovt forstyrrende og fortsetter etter skriftlig advarsel, kan studenten bortvises fra bestemte områder ved institusjonen i inntil ett år.

Dersom studenten ikke respekterer et vedtak om bortvisning etter skriftlig advarsel, kan studenten utestenges fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år.

Utestenging på grunn av grovt klanderverdig opptreden

Uhl. § 12-6 regulerer reaksjoner ved grovt klanderverdig opptreden.

Bestemmelsen gjelder blant annet studenter som i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning opptrer på en måte som kan medføre fare for liv eller helse for pasienter, brukere, mindreårige eller andre studenten kommer i kontakt med.

Det samme kan gjelde ved grove brudd på taushetsplikt eller grovt usømmelig opptreden.

I slike tilfeller kan studenten utestenges i inntil tre år.

Utestenging på grunn av skikkethet

Universitets- og høyskoleloven § 12-3 regulerer skikkethetsvurdering.

Departementet kan bestemme at enkelte studier skal være underlagt krav om skikkethetsvurdering. Institusjonen skal da foreta en løpende vurdering av om studenten er skikket for yrket.

Dersom det er begrunnet tvil om studentens skikkethet, skal institusjonen starte en særskilt skikkethetsvurdering.

En student som vurderes som uskikket, kan utestenges fra studiet i inntil fem år. Utestengingen skal ikke være lengre enn det som er nødvendig ut fra årsaken til at studenten er vurdert som uskikket.

Vedtak om at studenten ikke er skikket og vedtak om utestenging treffes med minst to tredels flertall.

Rett til dekket advokatutgifter

Studenter har etter uhl. § 12-9 rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra advokat eller annen fullmektig i saker som gjelder utestenging, utelukkelse, uskikkethet og bortvisning som omfattes av bestemmelsen.

Retten til dekning gjelder fra det tidspunktet det tas avgjørelse om å fremme saken.

Fra 1. august 2026 er det imidlertid innført en hjemmel som åpner for at departementet kan fastsette en øvre grense for hvor høye utgifter studenten har rett til å få dekket. Les mer om endringene i vår artikkel om temaet.

Det betyr at studenter ikke lenger kan legge til grunn at institusjonen dekker advokatutgiftene uten noen øvre grense. Det er fortsatt bare rimelige og nødvendige utgifter som dekkes.

I praksis innebærer de nye reglene at studenter bør avklare de økonomiske rammene for advokatbistanden tidlig i saken.

Rett til domstolsprøving

Etter uhl. § 12-10 kan studenter bringe vedtak om utestenging, utelukkelse, uskikkethet og bortvisning inn for tingretten.

Søksmål må som hovedregel reises innen tre måneder etter at det endelige vedtaket kom frem til studenten. Retten kan prøve alle sider av vedtaket.

Institusjonen skal dekke kostnadene ved søksmålet for tingretten og ved behandling i lagmannsretten dersom staten anker, inkludert salær til studentens advokat. Kravet om dekning skal settes frem overfor institusjonen etter reglene i § 12-9.

Register over reaksjoner

Den nye loven har erstattet det tidligere RUST-registeret med et register for informasjonsutveksling om reaksjoner, jf. uhl. § 12-11.

Vedtak om enkelte reaksjoner etter kapittel 12 skal registreres. Formålet er blant annet å hindre at studenter som er ilagt en reaksjon, får studierett ved en annen institusjon i strid med vedtaket.

Opplysningene skal slettes når perioden vedtaket gjelder for, er utløpt.

Institusjonens nemnd for studentsaker

Universiteter og høyskoler skal etter uhl. § 14-1 opprette minst én nemnd for studentsaker. Flere institusjoner kan opprette en felles nemnd.

Nemnda er som hovedregel klageinstans for enkeltvedtak fattet av institusjonen, med mindre loven bestemmer at et annet organ er klageinstans.

Nemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varaleder skal oppfylle lovbestemte krav til dommere og kan ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter.

Nemnda kan også etter delegering behandle enkelte saker som førsteinstans, blant annet saker etter universitets- og høyskoleloven kapittel 12.

Felles klagenemnd og nasjonale klageorganer

Hvilket organ som behandler en klage, avhenger av hvilken type vedtak saken gjelder.

Institusjonens nemnd for studentsaker er som hovedregel klageinstans for enkeltvedtak ved universitetet eller høyskolen. For enkelte typer saker er det fastsatt andre nasjonale klageorganer.

Det er derfor viktig å undersøke hvilken klageordning som gjelder i den konkrete saken.

Kontakt oss for advokathjelp

Har du fått mistanke om fusk, eller står du i fare for utestenging, bortvisning eller vedtak om uskikkethet?

Advokatene i Studenthjelpen.no har erfaring med studentsaker og kan bistå med blant annet vurdering av saken, kontakt med universitetet eller høyskolen, uttalelser, klager og eventuell domstolsbehandling.

Etter universitets- og høyskoleloven § 12-9 kan studenter ha rett til å få dekket rimelige og nødvendige advokatutgifter i saker som gjelder utestenging, utelukkelse, uskikkethet og bortvisning. Fra 1. august 2026 gjelder det imidlertid regler om øvre grenser for dekningen.

Du kan lese mer om de nye reglene for dekning av advokatutgifter i studentsaker her.

Artikkelen er oppdatert 17.09.2024. Endret 10.08.2026

Kontakt oss gjerne på telefon, e-post eller ved å benytte kontaktskjemaet nedenfor.

Vanlige spørsmål