Fusk eller juks er handlinger som bryter med eksamensreglementet og som er egnet til å gi studenten en fordel sammenlignet med øvrige studenter. Fusk og juks kan forekomme i mange ulike former og situasjoner. Fusk eller juks kan ha alvorlige konsekvenser for den som blir anklaget for dette, herunder bl.a. annullering av eksamen og utestengelse fra studier i opptil to år.
Hva er reglene for eksamen – eksamensreglementet?
Eksamensreglementet er en samling av regler og retningslinjer som gjelder for gjennomføringen av eksamener ved en utdanningsinstitusjon, som for eksempel universitet eller høyskole. Reglene er utformet for å sikre at eksamenene blir gjennomført på en rettferdig og betryggende måte, og at alle kandidater har like muligheter til å vise sin kunnskap og ferdigheter. Eksamensreglementet kan gjelde innleveringer som arbeidskrav, hjemmeeksamen, muntlig eksamen, skriftlig eksamen m.fl.
Eksamensreglementet kan inneholde bestemmelser om blant annet følgende:
- Eksamenstid og eksamenssted
Når og hvor eksamen skal finne sted, samt regler for oppmøte og forlating av eksamenslokalet.
- Eksamensform
Hvilken eksamensform som skal benyttes, for eksempel skriftlig, muntlig eller praktisk, og hvordan denne skal gjennomføres.
- Hjelpemidler tillatt til eksamen
Hvilke hjelpemidler som er tillatt og ikke tillatt under eksamen, som for eksempel bøker, kalkulator, notater og elektroniske enheter som PC, mobiltelefon og smartklokker.
- Plagiat og andre fuskehandlinger
Regler knyttet til kildehenvisning, plagiat og annet fusk, som for eksempel bruk av andres arbeid, ghostwriting, samarbeid, kommunikasjon m.fl.
- Karakterfastsettelse
Prosessen for fastsettelse av karakterer for studentene og eventuelle prosedyrer for klaging og overprøving av karakterene.
Det er viktig å kjenne til og følge eksamensreglementet nøye, da brudd på reglene kan bli ansett som fusk eller juks og føre til reaksjoner som annullering av eksamen og utestengelse fra studiene i opptil to år.
Hvor finner man reglene for eksamen – eksamensreglene?
Eksamensreglene finnes vanligvis tilgjengelig på nettsiden til den aktuelle utdanningsinstitusjonen. Eksamensreglene er også vanligvis en del av utdanningsinstitusjonens overordnede forskrifter eller regelverk. Det kan også være en del av emneplan, pensum, studieplanen eller fremgå av eksamensoppgaven selv. Det er derfor viktig å sjekke alle relevante kilder for å finne de eksakte reglene som gjelder for aktuell eksamen, arbeidskrav eller annen tellende innlevering.
Det er viktig å lese og forstå eksamensreglene nøye ettersom brudd på reglene kan bli ansett som fusk eller juks og føre til reaksjoner som annullering av eksamen og utestengelse fra videre studier ved samtlige av landets utdanningsinstitusjoner. Det kan også være lurt å ta kontakt med eksamenskontoret, studieveiledere etc. for å få mer informasjon eller avklaring rundt eventuelle spørsmål om hvordan eksamensreglene er å forstå.
Hva er uberettiget fordel ved eksamen?
Uberettiget fordel ved eksamen refererer seg situasjoner hvor en eksamenskandidat har fått en ikke-tillatt fordel overfor andre kandidater. Fordelen vil typisk bestå i at eksamenskandidaten bruker eller får tilgang til et hjelpemiddel som medfører eller kan medføre en forbedret eksamensprestasjon.
Dette kan skje på mange ulike måter, for eksempel ved at kandidaten har tilgang til eksamensoppgaver på forhånd, bruker hjelpemidler som ikke er tillatt, har betalt andre for å skrive en hjemmeeksamen for seg «Ghostwriting», ulovlig samarbeid osv. osv.
Lovverket, herunder Universitet- og høyskoleloven § 12-4 har ingen legaldefinisjon av fusk, herunder ordlyd om uberettiget fordel. Det er imidlertid en forståelse som er tilkommet gjennom rettspraksis, og som i hovedsak dekker opp krav om brudd på en regel for eksamen og en rettsstridsreservasjon. I Norges Høyesterett sin dom HR-2015-1875-A – Rt-2015-995 avsnitt 40 hvor førstvoterende dommer Bård Tønner uttalte;
Avsnitt 37: «Regelverket stiller etter ordlyden ikke opp noe krav om uredelig eller uhederlig atferd. Selv om lagmannsretten kan ha rett i at ordet fusk i dagligtale vanligvis forbindes med subjektiv klanderverdig opptreden, kan jeg ikke se at loven legger opp til en slik forståelse, eller at den er til hinder for et regelverk som innebærer at fuskvilkåret praktiseres slik regelverket legger opp til.»
Avsnitt 40: «En rettsstridsreservasjon må likevel innfortolkes slik at handlinger som åpenbart ikke er egnet til å gi kandidaten noen fordel ved eksamen – eksempelvis gjenglemming av et privat brev uten faglig innhold – faller utenfor.»
Av avsnittene over og for øvrig dommen i sin helhet fremgår det da at det innunder fuskebegrepet er et krav om regelbrudd, og at det er krav om at handlingen må være egnet til å gi en fordel for eksamenskandidaten. Førstnevnte, altså krav om regelbrudd omtales gjerne som det objektive vilkår for fusk. Sistnevnte, at handlingen må vær egnet til å gi en fordel, er i juridisk terminologi å anse som en rettsstridsreservasjon. Det innebærer i praksis at handlinger som i utgangspunktet er forbudt etter eksamensreglene likevel ikke vil kunne anses som fusk eller juks dersom handlingen ikke kan gi noen fordel for eksamenskandidaten.
I korthet er det altså regelbrudd som er egnet til å gi fordel ved eksamen, arbeidskrav eller annen prøve som anses som fusk. Dette er hva vi omtaler som det objektive vilkår for fusk, og det er det grunnleggende vilkåret for å kunne sanksjonere en student for fusk eller juks.
Krav om subjektiv skyld
For at utdanningsinstitusjonen skal kunne reagere på et forhold hvor en eksamenskandidat har fusket må studenten også ha utvist en subjektiv skyld. I juridisk terminologi skiller vi mellom to ulike skyldgrader som kan medføres utestengelse. Grov uaktsomhet og forsett. Vanlig uaktsomhet, eller simpel uaktsomhet er ikke tilstrekkelig skyld for å utestenge studenter i medhold av Universitets- og høyskoleloven.
Grov uaktsomhet
Grov uaktsomhet er juridisk terminologi som beskriver en handling eller unnlatelse som er svært klanderverdig, og at det er grunnlag for sterk bebreidelse. Innholdet i begrepet er ulikt avhengig av rettsområdet en befinner seg innenfor. Innen fuske- og juksesaker vil brudd på eksamensreglene ofte utgjøre grov uaktsomhet såfremt utdanningsinstitusjonen ikke kan sannsynliggjøre at eksamenskandidaten utførte fuskehandlingen forsettlig.
Forsett
En forsettlig handling anses vanligvis som en handling en person har gjort «med vilje». Dette er imidlertid ikke tilfellet for studenter, da det etter Universitets- og høyskoleloven ikke er krav om fuskehensikt. Begrepet «forsett» har ulikt innhold avhengig av rettsområdet en befinner seg i. Straffeloven §22 innehar en legaldefinisjon av forsett og lyder som følgende;
Ǥ 22.Forsett
Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud
a. med hensikt,
b. med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c. holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.
Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.»
Det er liten tvil om at en handling som anses som fusk («fuskehandling») vil anses som forsettlig dersom den er utført med hensikt om å fuske. Imidlertid er ikke dette et krav for at handlingen skal anses som forsettlig fusk for studenter. Lovkravet er at studenten må ha hatt en bevissthet rundt utførelsen av handlingen som anses som fusk, og det er i prinsippet uten betydning om studenten har visst at handlingen er ulovlig eller ikke.
Konklusjon – hva er fusk eller juks?
Som gjennomgangen viser er det et grunnleggende vilkår om at studenten må ha overtrådt eksamensreglementet, og på den bakgrunn ha oppnådd eller hatt muligheten til å oppnå en fordel foran sine medstudenter. Dersom denne handlingen eller unnlatelsen i tillegg er utført forsettlig, eller handlingen må anses som grov uaktsom så anses handlingen som fusk.
Hva kan skje om en blir tatt for fusk eller juks?
Om en student er «tatt» for fusk innebærer dette normalt at studenten er mistenkt for fusk, eller allerede utestengt for fusk. Studenten risikerer da en rekke uheldige virkninger, herunder annullering av eksamen og utestengelse fra studier i Norge i opptil to år.
Rett til vederlagsfri advokat ved mistanke om fusk
Alle studenter i Norge har rett til å få sine advokatutgifter dekket av studieinstitusjonen i saker hvor de er mistenkt for fusk og saken er oversendt til studieinstitusjonens klagenemnd for avgjørelse. Dette følger av Universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd. Retten til advokat gjelder så lenge studenten har en klagerett i behold, eller rett til å saksøke studieinstitusjonen. Vi i Studenthjelpen.no kjenner dette regelverket godt, så kontakt oss ved spørsmål til dette.
Kontakt oss for advokatbistand ved mistanke om fusk eller utestengelse
Vi i Studenthjelpen.no har lang erfaring med å bistå studenter som pga. fusk eller annet risikerer utestengelse, eller allerede er blitt det. Våre advokater bistår på alle trinn i prosessen, og vi vil raskt kunne forklare deg hva vi kan bistå med, hvordan utsiktene ser ut og naturligvis om kostnadene dekkes av aktuell studieinstitusjon. Det koster ingenting å ta kontakt med våre advokater, betaling kan kun komme på tale om det opprettes et oppdrag – og selv da er det som hovedregel alltid studieinstitusjonen som dekker eventuelle utgifter.
Artikkelen ble oppdatert 18.09.2024.
Hva er fusk eller juks?
Fusk eller juks er handlinger som gir studenten en fordel foran medstudenter, som er forbudt etter eksamensreglene og som studenten har gjort forsettlig eller grovt uaktsomt.
Hva er grovt uaktsomt fusk?
Grovt uaktsomt fusk innebærer at en student er funnet å ha brutt eksamensreglementet. Videre innebærer det at studieinstitusjonen anser dette som svært klanderverdig, og av den grunn reagerer mot studenten med for eksempel annullering av eksamen og utestengelse.
Hvor kan man finne eksamensreglene?
Eksamensreglene finnes normalt i og på studieinstitusjonens forskrift og nettsider. Videre kan reglene fremgå på studentens studieportal og på selve eksamensdokumentet. Det er vanligvis studentens plikt å sette seg grundig inn i eksamensreglene.
Tilbyr Studenthjelpen.no gratis advokatbistand?
Studenthjelpen.no tilbyr advokatbistand til alle studenter som er mistenkt for fusk, eller som allerede er utestengt for fusk og ønsker advokatbistand til å omgjøre vedtaket. Sakskostnadene dekkes av studieinstitusjonene, og er dermed gratis for studenten.
Tilbyr Studenthjelpen.no bistand over hele landet?
Studenthjelpen.no har kontor i Oslo, men våre advokater bistår studenter over hele landet. Der hvor studieinstitusjonen aksepterer oppmøte for den lokale klagenemnda deltar vi over video eller telefon dersom reiseveien blir for lang.
