Det subjektive vilkåret for fusk er det andre vilkåret som må være oppfylt for at studenter skal kunne reageres mot med annullering og/eller utestengelse ved mistanke om fusk. I korte trekk handler det om studentens skyld i regelovertredelsen, om handlingen som utgjør fusk anses utført med forsett eller ved grov uaktsomhet.
Det subjektive vilkåret for fusk
Det fremgår av Universitets og høyskoleloven (2005) § 4-7 første ledd bokstav b at studenten kan sanksjoneres dersom han “forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket”. Den nye Universitets- og høyskoleloven (2024) § 12-4 legger til grunn det samme skyldkravet. Skyldkravet, det subjektive vilkåret, er avgjørende i vurderingen av om studenten kan få sin eksamen annullert og eventuelt bli utestengt. Vi ser nærmere på hva som ligger i begrepene “forsettlig” og “grovt uaktsomt”.
Forsettlig fusk
Forsettlig fusk kan foreligge både når en student forsøker å fuske, når en student har fusket eller når en medvirker til fusk. Forsøket eller handlingen kan være gjort med hensikt. Det vil si at studenten er klar over at handlingen er feil, men likevel velger å handle på denne måten for å oppnå en urettmessig fordel. Det kan også foreligge forsett når studenten er klar over at handlingen sikkert eller mest sannsynlig er fusk, eller når studenten holder det for mulig at handlingen er fusk, og velger likevel å handle på denne måten. Unikt for forsettbegrepet innen fuskesaker er imidlertid at hensikt om å fuske ikke anses nødvendig for å konstatere forsett. Av forvaltnings- og rettspraksis følger det at det innenfor fuskesakene er tilstrekkelig med forsett knyttet til handlingen, og at det ikke er nødvendig med kunnskap om at handlingen også utgjør et regelbrudd. I dette ligger at det ikke er noe krav om at studenten faktisk forstår at hun eller han fusker. Kravet er at man har vært bevisst den handlingen eller unnlatelsen som utgjør fusk, og altså ikke noe krav om at man vet at handlingen er forbud.
For det tilfellet at det foreligger forsøk på fusk kan dette kun sanksjoneres dersom det foreligger forsett. Dette betyr at det må foreligge en intensjon om å fullføre handlingen, selv om handlingen ikke har blitt fullført. Dette kravet er også kjent som fullbyrdelsesforsett, og er spesifisert i forarbeidene til loven, jf. ot.prp nr. 40 (2001-2002) punkt 12.1.10. En student som prøver å fuske, for eksempel ved å plassere ulovlige hjelpemidler, kan sanksjoneres dersom det kan bevises at studenten hadde til hensikt å fullbyrde handlingen og faktisk fuske på eksamen.
Grovt uaktsomt fusk
Grov uaktsomhet innebærer at det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som gir grunn til sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Dette betyr at studenten må ha handlet på en måte som viser en grov mangel på aktsomhet eller forsiktighet, og som kan gi grunn til sterke bebreidelser. I motsetning til forsett kan grov uaktsomhet være tilfeller hvor studenten ikke var klar over at fuskhandlingen ble gjort. Grov uaktsomhet kan eksempelvis foreligge dersom studenten har utvist en grad av sløvhet eller likegyldighet i forhold til å følge eksamensreglementet, eller om en for eksempel ikke kjenner reglene.
Grov uaktsomhet viser til den nedre grense av det subjektive vilkåret. Dette betyr at handlinger som anses mindre alvorlige eller som skyldes simpel uaktsomhet, ikke vil bli ansett som fusk etter Universitets og høyskoleloven § 12-4. Det kan være vanskelig å skille mellom simpel- og grov uaktsomhet. For at uaktsomheten skal anses som grov, må det være et markert avvik fra hva en fornuftig person ville ha gjort i samme situasjon. Grensen mellom aktsomhet, uaktsomhet og grov uaktsomhet vil være avhengig av en rekke faktorer og kan variere fra sak til sak.
Medvirkning til fusk
Ifølge universitets- og høyskoleloven § 12-4 fjerde ledd kan en kandidat som medvirker til fusk utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner omfattet av loven i inntil ett år. Det er imidlertid ikke mulig å annullere eksamener for personer som har medvirket.
For at en student skal bli straffet for medvirkning til fusk, må vedkommende ha handlet forsettlig. Det betyr at medvirkeren med vilje må ha bidratt til fusk eller vært bevisst på at handlingen sannsynligvis var medvirkning til fusk. Grensen for medvirkning til fusk er dermed høyere enn grensen for fusk, som er grov uaktsomhet.
Kravet om forsettlig medvirkning er ment å unngå at personer som ikke har til hensikt å medvirke til fusk, blir straffet. For eksempel kan en student som låner bort oppgaven sin til en medstudent som kopierer besvarelsen, bli vurdert som medvirkende til fusk hvis studenten var bevisst på at kopiering kunne forekomme, men ikke hvis studenten ikke hadde til hensikt å medvirke til fusk.
Aktsomhetsplikten
Det fremgår av både forarbeider og rettspraksis at det stilles høye aktsomhetskrav til studenter under eksamen.
I forbindelse med en endring av § 4-7 ble det uttalt at “Komiteen understreker at det ligger en streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. Studentene har et særskilt ansvar for å forsikre seg om at det bare er lovlige hjelpemidler som ligger på pulten ved eksamensstart og når bokkontrollen begynner”, jf. Innst. 221 L (2013-2014) side 3. Det samme legges til grunn i forarbeidene til den nye Universitets- og høyskoleloven med ikrafttredelse 01.08.2024, jf. Prop. 126 L (2022-2023) s. 351.
I Rt-2015-995 hadde en jusstudent før eksamen ved en forglemmelse lagt fra seg ulovlige hjelpemidler på eksamensbordet. Han hadde ikke til hensikt til å benytte hjelpemidlene under eksamen, men jusstudenten fikk eksamen annullert og ble utestengt i ett semester. Ett av spørsmålene i saken var hvorvidt det var grovt uaktsomt av studenten å ta med de ulovlige notatene inn til bokkontroll. I dommen påpekes det at grov uaktsomhet kan foreligge selv om bruddet skjer i et øyeblikks uoppmerksomhet. Av dette kan vi slutte at det foreligger en særlig streng aktsomhetsplikt for studenter ved eksamen.
Er ChatGPT eller kunstig intelligens fusk om den brukes ved eksamen?
Rett til fri advokatbistand dersom du er mistenkt for fusk
Studenter har i medhold av Universitets- og høyskoleloven rett til å få dekket sine advokatutgifter i saker hvor de risikerer utestengelse. Det er flere grunnlag en student kan risikere utestengelse på, og det vanligste grunnlaget er mistanke om fusk. Studieinstitusjonen dekker studenten rimelige og nødvendige advokatutgifter fra det tidspunkt saken er oversendt Nemnd for studentsaker / Klagenemnda for vurdering. Retten til gratis advokat gjelder da for behandlingen i første instans som er Nemnd for studentsaker eller Klagenemnda ved den studieinstitusjonen som studenten studerer ved. Retten gjelder videre klagesaksbehandling for klageorganet – Felles Klageorgan. Retten gjelder videre for domstolsprøving av vedtak i én instans – tingretten.
Ta kontakt for en uforpliktende vurdering
Dersom du er mistenkt for fusk er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende vurdering. Vi har lang erfaring med sakstypen og vil raskt kunne informere om hva vi kan bidra med, om du har rett på gratis bistand og hvordan utsiktene ser ut i din sak.
Artikkelen er oppdatert 18.09.2024.
Les om det objektive vilkår for fusk her
Hva er det subjektive vilkåret for fusk?
Studenten må ha opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Det er universitetet eller høyskolen som har bevisbyrden for å påvise at det subjektive vilkåret er oppfylt.
Kan man straffes for forsøk på fusk?
Studenter som forsøker å fuske kan straffes dersom det er bevist at personen hadde til hensikt å jukse. Skyldkravet er ved forsøk på fusk er forsett.
Er det høy aktsomhetsplikt for studenter?
Det er en svært høy aktsomhetsplikt for studenter, og især ved avleggelse og gjennomføring av eksamen.
Kan man bli utestengt ved å ha medvirket til fusk?
Ja, man kan bli utestengt fra institusjonen hvis man har medvirket til fusk. Skyldkravet er forsett.
