Hva er plagiat?

Plagiat er når noen bruker andres intellektuelle eiendom, som for eksempel et skriftlig arbeid, ideer, oppfinnelser etc., og presenterer dem som om de var sine egne, uten å kreditere den opprinnelige kilden.

For studenter anses plagiat som fusk eller juks på flere ulike grunnlag.

For studenters vedkommende har vi noen generalklausuler som i sin alminnelighet kan medføre at plagiat anses som fusk – selv om universitetet eller høyskolen ikke har eller har uklare regler om kildehenvisninger ved eksamen, arbeidskrav eller annen tellende prøve. 

I universitets- og høyskoleloven (2024) § 11-6 første ledd heter det at;

«Universiteter og høyskoler skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået på studiet. Institusjonene skal enten ha ekstern sensor ved sensur av den enkelte eksamen eller ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen.»

Vi i Studenthjelpen.no mener ikke at studenter kan utestenges i medhold av Universitets- og høyskoleloven §11-6 første ledd. Derimot mener vi bestemmelsen kan tolkes slik at den påbyr studieinstitusjonene å utarbeide eksamensreglement som forbyr plagiat. Dette da studentenes kunnskap ikke kan sies å bli prøvd på noen betryggende måte om det innleverte arbeidet i realiteten er noen annens fordi det er plagiat. 

Fuskebestemmelsen slik den fremgår av universitets- og høyskoleloven § 12-4 har ingen definisjon av hva som anses som fusk eller juks. Derimot sier forarbeidet til den gamle Universitets- og høyskoleloven (2005) noe om det, og her heter det bl.a. at;

«Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.» (Studenthjelpen.no sin understrekning)

Den samme forståelsen av begrepet “fusk” legges til grunn i forarbeidene til den nye Universitets- og høyskoleloven (2024) i Prop. 126 L (2022-2023) s.351.

Dersom universitetet eller høyskolen har gitt regler om kildebruk, og studenten overtrer denne regelen så fremgår det klart at lovgiver ved Kunnskapsdepartementet anser forholdet som fusk. 

Derimot er Studenthjelpen.no også kjent med at enkelte av landets universiteter og høyskoler er av den oppfatning at forbud mot plagiat er så pass anerkjent i samfunnet at studenter kan utestenges for fusk selv om det ikke er gitt eksplisitte regler om kildebruk ved eksamen eller arbeidskrav. Det innebærer i tilfellet at studenter kan utestenges for plagiat samme hva slags regler studieinstitusjonen måtte ha om dette. Studenthjelpen.no er uenig, men spørsmålet har etter vår kunnskap ikke enda blitt prøvd av domstolene i Norge. Det innebærer at rettstilstanden pr. tid er uavklart. Derimot kommer problemstillingen sjelden på spissen ettersom nær sagt samtlige av landets universiteter og høyskoler under Universitets- og høyskoleloven har regler om kildebruk.

Typiske eksempler på plagiat

Plagiat kan finne sted på mange forskjellige måter. For eksempel ved å kopiere og lime inn tekst fra en annen kilde uten å sitere kilden. Tilsvarende ved å parafrasere eller omskrive andres arbeid og presentere det som sitt eget, eller ved å bruke ideer fra andres arbeid uten å gi kreditt til den opprinnelige kilden.

Er plagiat alvorlig?

Plagiat er vanligvis ansett som en alvorlig overtredelse av akademisk og intellektuell integritet, og det kan føre til alvorlige konsekvenser. For studenter er konsekvensene vanligvis lavere karakter eller utestengelse fra studieinstitusjoner da forholdet vanligvis anses som fusk eller juks. Dersom plagiatet er tilstrekkelig alvorlig kan også den som har plagiert bli møtt med rettslige skritt, herunder krav om å fjerne / stanse plagiatet og/eller svare økonomisk erstatning. I ytterste konsekvens kan plagiat også anses straffbart, herunder medføre anmeldelse, straffeforfølgning, bøter og ev. fengsel.

Finnes det noen form for plagiat som er lov?

Nei, plagiat er ikke lovlig. For studenter er plagiat alltid å anse som fusk eller juks, plagiat er normalt et brudd på opphavsretten og kan utgjøre et lovbrudd, avhengig av hvor alvorlig og omfattende plagiatet er.

Plagiat er brudd på opphavsrett

Opphavsretten gir opphavsmenn og opphavsrettshavere en eksklusiv rett til å kontrollere hvordan deres verk brukes, distribueres og presenteres for offentligheten. Når noen bryter opphavsretten ved å plagiere en annens arbeid, kan det føre til erstatningskrav, straffeforfølgelse og andre rettslige skritt.

I tillegg til den juridiske siden av plagiat, er det også en etisk og moralsk side. Plagiat bryter med grunnleggende prinsipper for akademisk og intellektuell integritet, og det kan føre til at en person mister tillit og respekt fra andre mennesker i samfunnet.

Finnes det kjente eksempler på plagiat?

Når studenter som er mistenkt og ev. utestengt for plagiat blir dette sjelden kjent for allmennheten. For det første har ikke dette den helt store nyhetsinteressen for allmennheten, og for det annet er saken og saksdokumentene unntatt fra offentlighet. Skal vi se på kjente eksempler på plagiat må vi derfor litt utenfor kjerneområde for Studenthjelpen.no, men vi gir noen for eksempelets skyld likevel.

I 2012 ble den ungarske presidenten Pal Schmitt tvunget til å trekke seg som president etter at han ble anklaget for plagiat i sin doktoravhandling fra 1992. Universitet trakk også tilbake hans doktoravhandling, som i all hovedsak bestod av andre utenlandske forskere sitt arbeid. Kilde: Wikipedia. 

I 2011 trakk den tyske forsvarsministeren Karl-Theodor zu Guttenberg seg fra vervet etter anklage om plagiat i sin doktorgradsavhandling fra 2007. Universitetet trakk også her tilbake hans doktorgrad. Kilde: Wikipedia.

Den amerikanske historikeren Stephen Ambrose er blitt anklaget for å ha plagiert flere av sine bøker, herunder bl.a. “The Wild Blue”. Ambrose innrømmet senere å ha gjort feil, beklaget plagiatet og korrigerte plagiatet. Kilde: Washington Post.

Disse eksemplene viser at plagiat er et alvorlig problem, og at det kan ha alvorlige konsekvenser for personer som blir anklaget for det selv om plagiatet har funnet sted for mange år siden. Til dette skal og bemerkes at adgangen til å annullere eksamen eller andre tellende innleveringer ikke foreldes – universiteter og høyskoler kan i prinsippet annullere eksamener, oppgaver så som bacheloroppgave, masteroppgave og doktoroppgaver i evig tid.  

Konkret eksempel på plagiat

La oss si at en student, som kaller seg for “Kari”, skriver en oppgave om emnet “virkningene av klimaendringer på det afrikanske kontinent”. Kari leser en artikkel om samme emne på en nettside, og finner en setning som passer perfekt inn i hennes oppgave. I stedet for å sitere kilden eller parafrasere setningen, kopierer hun setningen ordrett og limer den inn i oppgaven sin, og presenterer setningen som om det er hennes eget arbeid.

Dette er et eksempel på plagiat fordi Kari har tatt en del av noen andres intellektuelle eiendom – i dette tilfellet en bestemt setning – og har presentert den som om det var hennes eget arbeid uten å i tilstrekkelig grad sitere den opprinnelige kilden. Dette bryter med prinsippene om akademisk redelighet, og kan føre til alvorlige konsekvenser for Kari. 

Dersom Kari er student er dette også å anse som brudd på reglene om kildehenvisning, som normalt anses som fusk ved landets universitet og høyskoler. Kari kan i eksempelet «slippe unna» med lavere karakter, men kan og møte mer alvorlig konsekvens så som annullering og utestengelse i opptil ett år. Les mer i våre artikler om utestengelse her.

Hvordan unngå anklage om plagiat?

For å unngå anklager om plagiat bør du alltid sørge for å kreditere alle kilder du bruker i ditt arbeid. I skriftlige arbeid vil dette nesten alltid være en skriftlig og klar kildehenvisning.

Her er noen tips for å unngå plagiat;

Lær riktig kildereferanse

Lær hvordan man skal referere riktig til en kilde, og sørg for at du bruker de riktige teknikkene når du siterer fra andres arbeid. Det finnes forskjellige regler for kildereferanse som kan variere avhengig av fagområdet, og universitetet eller høyskolen du studerer ved. Sett deg grundig inn i disse, og sjekk i alle arbeider at du har fulgt reglene som gjelder ved din skole.

Bruk sitater riktig

Hvis du vil bruke eksakt de samme ordene som i en kilde, må ordene settes i anførselstegn og kilden oppgis. Da vil leseren forstå at det er snakk om sitat, og få kjennskap til hvor det er hentet fra.

Parafrasere riktig

Hvis du ønsker å inkludere informasjon fra en kilde, kan du parafrasere den i stedet for å kopiere den ord for ord. Dette betyr å gjenfortelle informasjonen i med egne ord, mens du likevel krediterer kilden ved å henvise til kilden.

Bruk referanseliste

Inkluder liste over referanser (referanseliste) på slutten av ditt skrevne arbeid, slik at leseren kan se hvor du har hentet informasjonen fra.

Bruk plagiatkontrollverktøy

Bruk plagiatkontrollverktøy for å sjekke at arbeidet ditt ikke har noe plagiat. Slike verktøy kan hjelpe deg med å identifisere hvilke deler av arbeidet ditt som kan være plagiert, og gir deg en mulighet til å rette det opp dette før du leverer inn arbeidet.

Ved å følge disse tipsene vil du gjennomgående kreditere kildene dine, og dermed også ikke begå plagiat. Merk imidlertid at du må følge studieinstitusjonenes regler for kildehenvisning.

Er plagiat forbudt i alle land?

Ja, plagiat er trolig forbudt i alle land. Dette skyldes at det bryter med grunnleggende prinsipper for akademisk integritet og redelighet. Det kan også innebære brudd på opphavsretten til originalverket. I de fleste land finnes det lover og regler som gir beskyttelse til opphavsmenn og -kvinner og som forbyr uautorisert bruk av andres arbeid.

Uavhengig av regler og forbud kan plagiat uansett få alvorlige konsekvenser for de som blir anklaget for det. I akademiske og profesjonelle sammenhenger kan det føre til tap av anseelse, oppsigelse eller andre sanksjoner. Det kan også føre til at man mister opphavsretten til sitt eget arbeid eller at man må betale erstatning til dem man har plagiert.

Hvilke lovbestemmelser gjelder plagiat i Norge?

I tillegg til de regler som gjelder for studenters kildebruk ved landets ulike studieinstitusjoner, og som kan medføre at de utestenges ved plagiat gjelder det øvrige regler som er mer aktuelle utenfor saker som dreier seg om mistanke om juks eller fusk.

I Norge er plagiat primært regulert av Åndsverkloven. Åndsverkloven gir opphavsrettsbeskyttelse til originalverk, og den gir opphavsmenn og -kvinner rettigheter til å kontrollere bruken av sitt eget arbeid. Plagiat kan anses som en form for krenkelse av opphavsretten fordi man bruker andres arbeid uten deres tillatelse eller uten å kreditere dem.

Konkret gir åndsverkloven § 2 beskyttelse mot plagiat. Paragrafen fastslår at;

«Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver.»

I tillegg fastslår loven at ingen kan fremstille, mangfoldiggjøre, publisere eller på annen måte utnytte et åndsverk uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren. Det følger videre av loven at brudd på opphavsretten kan gi bøter og fengsel.

Det finnes også andre relevante lovbestemmelser som kan gjelde plagiat i Norge. For eksempel Straffeloven og Markedsføringsloven. Straffeloven kan komme til anvendelse der hvor plagiat for eksempel utgjør en form for bedrageri eller tyveri. Markedsføringsloven kan for eksempel komme til anvendelse om plagiatet kan anses som villedende markedsføring eller brudd på god forretningsskikk.

Rett til dekning av advokat ved anklage om plagiat

Studenter som er mistenkt eller anklaget for plagiat, kan ha rett til å få dekket utgifter til advokat dersom saken kan føre til utestenging. Retten følger av universitets- og høyskoleloven § 12-9.

Det er imidlertid ikke lenger riktig å omtale dette som en ubetinget rett til «gratis advokat». Fra 1. august 2026 gjelder nye regler som begrenser hvor mye studenten kan få dekket av universitetet eller høyskolen. Studenten har fortsatt rett til dekning av rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig, men det gjelder en øvre grense for dekningen.

De nye reglene er nærmere omtalt i artikkelen Studenter får ikke lenger dekket ubegrenset advokatbistand.

Plagiat kan etter omstendighetene regnes som fusk. Dersom fuskesaken kan føre til utestenging, kan studenten derfor ha krav på dekning av advokatutgifter etter § 12-9. Retten til dekning gjelder derimot ikke dersom saken bare gjelder annullering av eksamen.

Når har studenten krav på dekning av advokat?

Universitets- og høyskoleloven § 12-9 gir studenter rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig i saker om blant annet utestenging.

I fuskesaker gjelder retten til advokatdekning når det er fremmet sak om utestenging. Det er altså ikke tilstrekkelig at studenten bare risikerer at eksamen blir annullert. Dersom saken kun gjelder annullering av eksamen, gir § 12-9 ikke rett til dekning av advokatutgifter.

Retten til dekning oppstår normalt når institusjonen har besluttet å fremme saken om utestenging for behandling i institusjonens nemnd eller styre. Dekningen gjelder deretter gjennom behandlingen av saken, også ved klage til Felles klagenemnd og ved eventuell behandling i tingretten.

Det finnes en øvre grense for advokatdekningen

Fra 1. august 2026 har universitets- og høyskoleloven § 12-9 fått en bestemmelse som gir departementet adgang til å fastsette en øvre grense for hvor mye studenten har krav på å få dekket. I forvaltningssaker om utestenging, utelukkelse og bortvisning er dekningen som hovedregel begrenset til 9 ganger den offentlige salærsatsen. Med salærsatsen for 2026 på 1 375 kroner utgjør dette 12 375 kroner. 

Departementet har samtidig åpnet for at institusjonene i særlig tidkrevende saker kan dekke advokatutgifter utover den ordinære øvre grensen.

Det betyr at studenten fortsatt kan bruke advokat også dersom saken krever mer arbeid enn det som dekkes etter maksimumsgrensen. Studenten må imidlertid være oppmerksom på at det kan oppstå et beløp som ikke dekkes av universitetet eller høyskolen.

Hvem betaler advokatutgiftene?

Det er studentens universitet eller høyskole som dekker de advokatutgiftene studenten har krav på etter § 12-9. Studenten, ofte gjennom oss, skal fremsette kravet om dekning overfor institusjonen.

Salæret fastsettes etter reglene i salærforskriften, og institusjonen kan sette ned salæret dersom utgiftene ikke er rimelige og nødvendige.

Det er derfor viktig at studenten avklarer med advokaten hvilke deler av bistanden som omfattes av ordningen, og om det kan oppstå utgifter utover det universitetet eller høyskolen dekker.

Retten gjelder også ved klage og domstolsbehandling

Retten til dekning av advokatutgifter gjelder ikke bare ved den første behandlingen av utestengingssaken. Dersom studenten får et vedtak om utestenging, kan studenten klage til Felles klagenemnd. Advokatutgifter knyttet til denne behandlingen omfattes også av ordningen. Dersom Felles klagenemnd opprettholder vedtaket, kan studenten bringe saken inn for domstolen. Retten til dekning gjelder også ved behandling i tingretten.

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at dekningen er underlagt den nye øvre grensen og kravet om at utgiftene må være rimelige og nødvendige.

Kontakt oss for en uforpliktende vurdering

Dersom du er mistenkt for plagiat og risikerer utestenging, kan du kontakte oss for en uforpliktende vurdering av saken. Vi kan vurdere hva saken gjelder, hvilke regler som gjelder for den aktuelle eksamenen, og om du har rett til dekning av advokatutgifter etter universitets- og høyskoleloven § 12-9. Vi har lang erfaring med saker om fusk og plagiat. Vi kan blant annet vurdere plagiatkontrollrapporter og eventuelle tekstsammenfall som universitetet eller høyskolen har lagt til grunn.

Dersom du er usikker på om du har krav på dekning, kan du kontakte oss for å få vurdert saken og hvilke utgifter som kan omfattes av ordningen.

Artikkelen er oppdatert 18.09.2024. Endret 07.08.2026.

Vanlige spørsmål